Oslo tingrett har frikjent en 42 år gammel mann for forbrytelser mot menneskeheten,  fordi det ville være grunnlovsstidig å bruke denne straffebestemmelsen. Han frifinnes også for grov vold og voldtekt. Han dømmes til fem års fengsel for krigsforbrytelser i form av ulovlig innesperring av 11 personer.

Oslo tingrett har avsagt dom i den første krigsforbrytersaken siden 2. verdenskrig. Den tiltalte er en 42 år gammel mann med muslimsk-bosnisk bakgrunn. Han har bodd i Norge sammen med sin familie i mange år, og har norsk statsborgerskap. De handlingene han er dømt for, fant sted under krigen i Bosnia Herzegovina i 1992. Retten legger til grunn at domfelte hadde en mellomlederfunksjon i HOS (en kroatisk paramilitær enhet) med lederoppgaver knyttet til militærpolitiet. Han deltok i interneringen av serbiske borgere i de bosniske byene Stolac and Capljina.

Hovedforhandlingen startet i Oslo tingrett 27. august i år, og varte i 8 uker.

Forholdet til grunnloven
Norge fikk krigsforbryterbestemmelser ved straffeloven 2005, og de trådte først i kraft 7. mars i år. Retten er kommet til at Gunnlovens § 97 (ingen lov må gis tilbakevirkende kraft) ikke hindrer bruk av de nye bestemmelsene om krigsforbrytelser, så lenge det dreier seg om samme handling, straffebestemmelser og regler om foreldelse som ved bruk av straffeloven 1902. På samme vis må straffebestemmelsene ivareta de samme interesser.

Retten har funnet at § 103 (krigsforbrytelse mot person) i straffeloven av 2005 ivaretar den samme interesse som § 223 i straffeloven av 1902 (forbrytelser mot den personlige frihet). Dermed kan bestemmelsen brukes i denne saken.
Retten mener imidlertid at en straffebestemmelse som rammer handlinger mot menneskeheten ivaretar en annen interesse enn straffebestemmelser om forbrytelser “mot den personlige frihet”. Norge hadde ikke straffebestemmelser i 1992 som vernet en slik interesse, og det ville derfor vært grunnlovsstridig å gi denne bestemmelsen tilbakevirkende kraft. Han frifinnes altså for forbrytelser mot menneskeheten. 

11 tilfeller av krigsforbrytelser
Etter en konkret vurdering er retten kommet til at tiltalte er skyldig i 11 tilfeller av krigsforbrytelser i form av frihetsberøvelse og internering av sivile ikke-stridende serbere i Dretelj leir. Han var opprinnelig tiltalt for ulovlig innesperring av 18 personer, men aktor trakk tiltalen for én av disse under hovedforhandlingen.

Ut fra en bevisvurdering frifinner retten ham også for den voldtekten han var tiltalt for. Han var videre tiltalt for ett tilfelle av vold knyttet til et avhør, men retten mener dette forholdet har en foreldelsesfrist på 10 år. Han frifinnes derfor også på dette punktet.

Straffutmålingen
Etter en samlet vurdering setter retten straffen til fem år. Forskjellen mellom aktors påstand på 10 år og rettens dom har hovedsakelig bakgrunn i de postene der tiltalte blir frifunnet.
Retten har i straffskjerpende retning lagt vekt på at han hadde mellomlederoppgaver som innebar å finne sivile serbere og føre dem til Dretelj leir. Hans gjennomføring av oppgavene medførte at uskyldige ble utsatt for langvarig internering og en rekke tilfeller av vold, overgrep og nedverdigende behandling. Et vesentlig straffskjerpende moment er den tortur som en kvinne ble utsatt for under avhøret som tiltalte ledet.
Under noe tvil finner retten ikke grunn til å legge avgjørende vekt på tidsfaktoren, dvs de 16 år som er gått siden handlingene fant sted. Hadde retten gjort det, ville en vesentlig del av straffen vært gjort betinget.
I formildende retning legger retten noe vekt på at tiltalte til en viss grad har bidratt under etterforskningen. At han har unnlatt å pågripe enkelte serbere er også gitt en viss formildende betydning.

Åtte får oppreisningserstatning
Tingretten mener det er hjemmel for oppreisningserstatning ved frihetsberøvelse som omfattes av straffelovens § 223 annet ledd. Selv om tiltalte ikke dømmes etter noen voldsparagrafer, kan retten legge vekt på vold som skjedde fra tiltaltes side, og vold der han var direkte ansvarlig. Han skal imidlertid ikke svare økonomisk for overgrep begått av andre i Dretelj.
Åtte personer får i dommen oppreisningserstatning. En kvinne blir tilkjent 100 000 kroner, en annen person 60 000 kroner mens de seks øvrige tilkjennes 40 000 kroner hver.  

Les dommen her.