Høyesterett kom i en avgjørelse fredag fram til at ankenektelser generelt skal begrunnes. Det innebærer en forandring i behandlingen av en stor mengde rettssaker og vil få økonomiske konsekvenser.
- Vi tar nå initiativ til et møte med justisministeren for å diskutere dette, sier Domstoladministrasjonens direktør Tor Langbach i en kommentar.

Høyesterett har i tre ankesaker behandlet spørsmålet om det er i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14 nr. 5 at lagmannsretten, uten å begrunne avgjørelsen, nektet fremmet anke over straffedom i tingretten.

En part som påanker en dom avsagt av tingretten, har vanligvis ikke hatt krav på å få anken opp til full behandling i lagmannsretten. En anke har for eksempel blitt nektet fremmet til behandling hvis retten ”finner det klart at anken ikke vil føre fram”. Disse avgjørelsene – gjerne kalt ”silingsavgjørelser” – har til nå bare helt unntaksvis blitt begrunnet. Straffeprosessloven krever heller ikke at det skal gis begrunnelse i slike saker.

- Høyesteretts avgjørelser i dag innebærer at det skal gis en begrunnelse fra lagmannsrettens side i alle slike saker. Det er positivt for rettssikkerheten at det nå skal gis begrunnelse fra rettens side i disse sakene, sier Tor Langbach.

- Dette innebærer at lagmannsrettene får klart mer arbeid med disse sakene enn tidligere. Det er forskjell på å diskutere en ankesak internt og nekte anken fremmet uten å forklare hvorfor, og på å utforme en konkret begrunnelse som skal gjøres kjent for partene og offentligheten. I tillegg må den være såpass omfattende at den kan etterprøves av Høyesterett etter videre anke. Det følger også av dagens avgjørelser at lagmannsrettene vil få flere saker til realitetsbehandling, med de konsekvenser dette vil få for arbeidsmengden.

Lagmannsrettene er allerede i dag tungt belastet. Sakene er de siste årene behandlet raskere og mer effektivt enn noen gang, men lagmannsrettene har til tross for en omfattende dugnadsinnsats og ekstra ressurser ikke maktet å komme innenfor de tidskrav Stortinget har satt.

- Statsbudsjettet for 2009 innebærer at det ikke lenger er ekstraressurser å sette inn, og allerede dette kan skape problemer for saksavviklingen noen steder, sier Langbach.

- Denne utvidelsen av lagmannsrettenes oppgaver som Høyesteretts avgjørelser medfører var ikke forutsett da budsjettet i høst kom på plass. Det er nå helt nødvendig med opprettelse av nye stillinger i lagmannsrettene. Det er stor fare for at det ellers kan oppstå klare kapasitetsproblemer, og at den gode utviklingen med hensyn til saksbehandlingstiden vil stoppe opp og i verste fall bli reversert.