Meny

En undersøkelse i domstolmagasinet Rett på Sak viser at det er få tilsidesettelser av jurykjennelser.

Juryen, sammensatt av lekfolk, har med andre ord det siste ord når det gjelder skyldspørsmålet i de aller fleste straffesakene som kan gi fengsel i seks år eller mer

I 2009 og hittil i år er juryens kjennelse tilsidesatt av fagdommerne i 23 tilfeller. Totalt er det om lag 300 jurysaker årlig i de seks lagmannsrettene. Det er en klar overvekt av voldtekts- og sedelighetssaker blant de avgjørelsene som er satt til side. Over halvparten av kjennelsene som ble satt til side gjaldt sedelighetssaker.

 Undersøkelsen avdekker heller ingen store variasjoner mellom lagmannsrettene i antall tilsidesettelser eller sakstyper. Det er omtrent samme antall tilsidesettelser som har vært til gunst for tiltalte som til ugunst. Det er imidlertid en tendens til at tiltalte etterpå er blitt domfelt i meddomsretten , uansett om tilsidesettelsen i utgangspunktet var til ugunst eller gunst. I minst fem av tilfellene var meddomsretten delt, med knappest mulig flertall.

 Denne undersøkelsen viser samme tendens som en undersøkelse gjennomført for årene 2005 og 2006 (publisert i Rett på Sak 1/07) og 2007 (publisert i domstolenes årsmelding 2007).  I 2005-2006 var det 21 tilsidesettelser, i 2007 var det seks. Det har vært relativt få saker der juryens kjennelser er blitt tilsidesatt, og de dominerende kriminalitetstypene er narkotika og sedelighet.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere juryens framtid. Utvalget ledes av lagdommer og tidligere statssekretær Per Jordal. Innstillingen skal være klar til våren. Forholdet mellom juryen og fagdommerne, som blant annet kommer fram i tilsidesettelsene, er blant materialet som utvalget skal vurdere.

 

Agder

Frostating

Gulating

Borgarting

Hålogaland

Eidsivating

Antall 2009

1

1

3

4

3

1

Antall 2010

1

1

2

3

1

2


Artikkelen om tilsidesettelser finner du i Rett på sak nr 4/10 (s. 5)

Siden ble sist oppdatert: 10.02.2011, kl. 16:56