Meny

På disse sidene gis en kort oversikt over rettssystemet. Mer informasjon om de ulike rettsinstansene finner du i menypunktene til venstre.

De alminnelige domstolene i Norge er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene (inkludert Oslo byfogdembete). Domstolene dømmer i både sivile saker og straffesaker.

Domstolene er en del av det offentlige styringssystemet i en rettsstat bygd på demokratiske grunnprinsipper og betegnes ofte som den tredje statsmakt.

Høyesterett

Høyesterett er vår øverste domstol og ankeinstans for dommer avsagt av domstolene på lavere nivå. Høyesterettsavgjørelser er etter Grunnloven endelige, og kan ikke ankes (unntak for saker som kan tas til Menneskerettsdomstolen (EMD) og FNs menneskerettighetskomité).

Lagmannsrettene

Det er seks lagmannsretter i Norge, disse dekker hvert sitt geografiske område (lagdømme). Lagmannsretten ledes av en førstelagmann. Dommerne kalles lagdommere.

Tingrettene

Domstolene i første instans kalles tingretter (tidligere herreds- eller byretter eller sorenskriverembeter). Hver tingrett dekker en eller flere kommuner. Dette kalles domstolens domssogn eller rettskrets.

I Oslo har man to domstoler i første instans, Oslo tingrett og Oslo byfogdembete

Forliksrådene

Forliksrådene skal mekle mellom parter i sivile saker.Hovedregelen er at det ikke er anledning til å anlegge sak mot noen for tingretten før saken er prøvd løst i forliksrådet. Alle kommuner har et forliksråd.
Les mer om forliksrådene.



Powerpointpresentasjon av rettssystemet
Brosjyren "Domstolene og rettspleien i Norge" (PDF)


Film: Tor Langbach i Domstoladministrasjonen forteller om det norske rettssystemet

Siden ble sist oppdatert: 12.02.2014, kl. 09:16