Meny

En sivil tvist kan løses ved hjelp av rettsmekling i stedet for hovedforhandling og dom. Det går ut på at partene kommer fram til en avtale, kalt rettsforlik, ved hjelp av en mekler. Dette er en raskere, mer effektiv og billigere måte å løse konflikten på. På denne siden gis en oversikt over hvordan rettsmekling foregår.

Hva er rettsmekling?

Rettsmekling går ut på at partene selv finner en løsning på konflikten ved å bruke en mekler (vanligvis en dommer i domstolen som behandler saken). Avtalen man kommer fram til, blir rettskraftig på lik linje med en dom. Rettsmekling kan bare brukes i sivile saker, ikke i straffesaker. Hvis konflikten ikke løses ved mekling, avgjøres saken ved hovedforhandling (rettssak). Rettsmekling er regulert i tvisteloven §§ 8-3 (lenke til lovdata.no).

Hva er fordelene med rettsmekling?

Formålet med rettsmekling er at partene blir enige om en løsning som alle partene kan leve med. En mekler hjelper partene til å komme fram til enighet ved å få innblikk i hva slags interesser og behov partene har, og vil prøve å skape en dialog preget av forståelse og enighet. Det innebærer som regel at partene må være innstilt på et kompromiss sammenlignet med sitt opprinnelige standpunkt.

I et meklingsresultat blir ingen av partene "vinner" eller "taper". Hensikten er at begge parter skal kunne vinne på denne behandlingsformen og at resultatet blir lettere å leve med i ettertid.

Rettsmekling egner seg derfor særlig godt som metode hvis partene fortsatt skal ha kontakt i tiden framover ( for eksempel forretningsforbindelser, naboer og  arbeids- eller husleieforhold). Rettsmekling kan uansett være et godt alternativ også i de fleste andre typer konflikter. En mekling er også raskere, enklere og vanligvis billigere for partene enn ordinær domstolsbehandling.

Gjennom meklingen bidrar dommeren til å sette partenes faktiske interesser og behov i fokus, mer enn de rent juridiske argumentene. Dermed blir det også lettere å finne en skreddersydd løsning på tvisten. Andre tema enn det saken gjelder kan trekkes inn i rettsmeklingen. Dette gjør at rettsmeklingen kan bidra til løsning av flere konflikter mellom partene enn det saken i utgangspunktet gjelder.

Rettsmekling foregår for lukkede dører og uten rettsmøte. Partene unngår dermed den publisiteten som ordinær rettsbehandling kan medføre. 

Hvordan få tilbud om rettsmekling?

For å få tilbud om rettsmekling, må saksøker bringe konflikten inn for retten ved stevning på vanlig måte. Samtidig med at stevningen sendes til saksøkte med pålegg om tilsvar, vil begge parter få informasjon og tilbud om rettsmekling. Rettsmekling forutsetter som hovedregel at begge parter samtykker til å delta.

Hvordan foregår rettsmekling?

Dersom parten er representert med advokat, møter både advokaten og parten i rettsmeklingen. Under meklingen har advokatene en mer tilbaketrukket rolle enn i vanlige rettssaker. Advokatene er med først og fremst som partenes juridiske rådgivere i rettsmeklingen, og ikke for å prosedere saken.

Rettsmekleren er vanligvis en dommer fra domstolen. Retten kan isteden oppnevne en mekler fra domstolens utvalg av rettsmeklere, eller med partenes samtykke en rettsmekler utenfor utvalget av rettsmeklere. Med partenes samtykke kan retten også oppnevne en hjelper for rettsmekleren.

Rettsmekleren har på forhånd lest dokumentene i saken.

Rettsmekleren bestemmer fremgangsmåten for meklingen i samråd med partene. Rettsmeklingen foregår vanligvis slik at rettsmekleren, partene og advokatene først møtes til et fellesmøte. I dette møtet presenterer rettsmekleren de tilstedeværende og hvordan rettsmeklingen skal legges opp. I fellesmøtet holder normalt også hver part en innledning. Innledningen kan overlates til advokaten.

Etter fellesmøtet kan rettsmekleren holde særmøter med partene hver for seg.  Partene kan selv bestemme om rettsmekler skal videreformidle til motparten informasjon som kommer fram i særmøtene.

Dersom partene kommer til enighet, kan forliket inngås som rettsforlik. Et rettsforlik har samme virkning som en dom i saken.

Hva skjer hvis meklingen mislykkes?

Det blir inngått forlik i 70-80 prosent av sakene som rettsmekles.

Dersom forlik ikke oppnås ved rettsmeklingen, fortsetter behandlingen ved domstolen ved at det blir berammet hovedforhandling i saken. Ofte vil en mislykket mekling uansett forenkle den kommende hovedforhandlingen ved at en del uenigheter har blitt løst. Meklingen vil også bidra til å effektivisere saksforberedelsen til hovedforhandlingen.

Dommeren som har rettsmeklet, kan bare delta videre i saken hvis partene ber om det.

Rettsmekleren har taushetsplikt, og den dommeren som overtar saken, får dermed ikke vite hva som har kommet fram tidligere. Selv om saken ikke løses, vil meklingen ofte bidra til å forenkle saken til den videre behandlingen.

Siden ble sist oppdatert: 05.08.2016, kl. 13:08