Meny

Hvis du er mistenkt eller siktet for en straffbar handling, har du en rekke rettigheter etter loven. Rettighetene skal sikre en rettferdig rettergang og dine muligheter til å forsvare deg.På denne siden kan du lese om begrepene "mistenkt", "siktet" og "tiltalt".

Hva innebærer det å være mistenkt, siktet eller tiltalt?

En etterforskning i en straffesak starter ofte med at en person får status som mistenkt i saken. Dette er imidlertid ikke noen formell status som gir den mistenkte flere rettigheter enn før han ble mistenkt.
 
En person mistenkt for lovbrudd kan få en juridisk status som siktet på forskjellige tidspunkt under politiets etterforskning. For eksempel får alle som varetektsfengsles status som siktet. Straffeprosessloven § 82 tilsier at en mistenkt får status som siktet når "påtalemyndigheten har erklært ham for siktet eller når forfølgning mot ham er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham”.

Siktelser kan imidlertid frafalles under etterforskningen. Det innebærer at personen ikke regnes som siktet ved avsluttet etterforskning. En mistenkt får ikke status som siktet selv om det gjennomføres hemmelige etterforskningsskritt som for eksempel kommunikasjonskontroll mot ham.

Når etterforskningen er ferdig, tar påtalemyndigheten ut tiltale i de tilfeller der de mener den siktede skal dømmes for den handling han er siktet for. Personen får da status som tiltalt i saken.

Krav på å bli sett som uskyldig

Under hele saken, fra etterforskningen starter til dom faller, har du krav på å bli sett på som uskyldig. 

Politiet har plikt til å klarlegge både det som taler mot deg og det som taler til fordel for deg.  Underveis skal du gis muligheter til å forsvare deg mot anklagene.  Det betyr at du ved politiavhør skal gjøres kjent med hva saken gjelder og hva du er mistenkt for. 

Under etterforskningen har du til en viss grad rett til å kreve tiltak som kan avkrefte mistanken mot deg, for eksempel ved et rettslig vitneavhør.  Hvis du er siktet, skal du også få beskjed om rettsmøtene i saken. Der har du rett til å være tilstede og uttale deg.

Rett til forsvarer

Du har rett til å få hjelp av en forsvarer på alle trinn i saken, helt fra etterforskningen starter til saken avsluttes.  Dette skal politiet si fra om ved politiavhør.

Når dekker staten kostnadene?

Det offentlige vil vanligvis betale advokaten

  • ved varetektsfengsling.

  • i saker som pådømmes som tilståelsessak, hvis det er spørsmål om å idømme ubetinget fengselsstraff i mer enn 6 måneder.

  • under rettssaken (hovedforhandlingen) for tingrett og i ankesaker.

Som hovedregel har du derimot ikke krav på at det offentlige betaler advokaten

  • under etterforskningen utenom varetektsfengsling, for eksempel i forbindelse med politiavhør.

  • i promillesaker som skal pådømmes i tingretten, selv om det er spørsmål om å idømme ubetinget fengsel i mer enn 6 måneder.

  • i saker for tingretten om promillekjøring og kjøring uten førerkort.

  • i saker for tingretten som fremmes fordi et forelegg (bot) ikke er vedtatt.

  • i saker for tingretten som bare gjelder inndragning.

 

Fritt valg av forsvarer

Du kan vanligvis fritt velge hvilken advokat du vil ha som forsvarer i saken.  Det må spesielle grunner til for at du ikke skal få oppfylt ditt ønske, for eksempel at advokaten er opptatt i lang tid slik at rettssaken din vil bli veldig forsinket. 

Hvis du velger en forsvarer fra utenfor distriktet, må du regne med at du selv må betale advokatens utgifter til reise, opphold og hans krav på fraværsgodtgjøring.

Hvis du ikke ber om en bestemt forvarer, blir en av de faste forsvarerene i distriktet oppnevnt. 

Hvis det ikke vil føre til forsinkelse i saken, kan du når som helst skifte forsvarer.  Du har også rett til å engasjere en forsvarer som du betaler selv. Det er bare de faste forsvarerne utnevnt av en domstol som har plikt til å påta seg et oppdrag. Imidlertid må også andre advokater vanligvis fullføre et oppdrag de allerede har sagt ja til. Det betyr at han også skal hjelpe hvis saken ankes.

Forsvarerens rolle

Forsvareren skal gi råd og kan opptre på dine vegne.  Han skal sørge for at alt som taler til din fordel kommer frem.  Selv om du sitter i varetektsfengsel med brev- og besøksforbud, har du krav på kunne snakke med eller skrive brev til forsvareren uten at politiet eller andre har lov til å avlytte samtalene eller åpne brevene.

Advokaten har taushetsplikt, og politiet kan ikke kreve at han avhøres om det du har fortalt ham.  En forsvarer kan ikke representere flere personer som har motstridende interesser.

På nettstedet til Advokatforeningen finner du regler om hvordan advokater skal arbeide. Som klient kan du klage til Disiplinærnemnden for advokater hvis du mener at advokaten har opptrådt i strid med disse reglene.  Hvis du som siktet er misfornøyd med forsvareren, kan du også kontakte påtalemyndigheten eller domstolen for å få en annen forsvarer.

Rett til å lese sakspapirene

Du har som hovedregel rett til dokumentinnsyn, det vil si rett til å lese papirene i saken mot deg.

Ingen plikt til å bidra til egen domfellelse

Det er politi og påtalemyndighet som har bevisbyrden, og det er de som må fremskaffe nødvendige bevis i saken.  Du har ingen plikt til å forklare deg eller på annen måte fremskaffe bevis mot deg selv.  Både ved politiavhør og ved forklaring i retten skal du få vite at du ikke trenger å forklare deg.  Hvis du velger å ikke forklare deg, kan både politiet og retten bruke dette mot deg.

 

Siden ble sist oppdatert: 09.09.2016, kl. 11:36