Meny

Denne siden gir en oversikt over reglene for brudd på veitrafikkloven på grunn av fartsoverskridelse og/eller promillekjøring.

Tap av førerrett og beslag av førerkort

Ved grove brudd på vegtrafikkloven kan en polititjenestemann midlertidig tilbakekalle føreretten og ta førerkortet fra føreren og/eller eieren av bilen (se vegtrafikkloven § 33 nr  3 på lovdata.no). Dersom den mistenkte ikke samtykker i det midlertidige tilbakekallet av føreretten og beslaget, må spørsmålet sendes tingretten til avgjørelse innen tre uker.

Midlertidig inndragelse og beslaglegging

Hvis noen med skjellig grunn mistenkes for et straffbart forhold som kan medføre tap av førerrett, vil man som hovedregel måtte regne med at førerretten inndras og førerkortet beslaglegges frem til straffesaken er endelig avgjort.

Beslag over lengre tid

For saker der det er snakk om beslag over lengre tid, har Høyesteretts kjæremålsutvalg gitt følgende retningslinjer for vurderingen i Rt (Retstidende) 2006 side 254:

”Etter vegtrafikkloven § 33 nr. 3 kan det besluttes midlertidig tilbakekall av førerrett overfor den som med skjellig grunn mistenkes for et straffbart forhold som kan medføre tap av førerrett. Når det gjelder betingelsene for midlertidig tilbakekall, er det fastslått i Høyesteretts praksis at det ved beslag over et lengre tidsrom er nødvendig med en konkret påvisning av at det faktisk er behov for et slikt tiltak, se Rt-2004-2044. Av praksis følger for øvrig at sentrale momenter i vurderingen av tilbakekall og om dette vil være et uforholdsmessig inngrep, særlig vil være lovovertredelsens alvor, hvilken trafikksikkerhetsrisiko domfelte representerer, hvor sterke bevis som foreligger mot ham og hvilket behov han har for å beholde førerkortet, se blant annet Rt-2005-160, Rt-2005-605 og Rt-2005-1252.”

Tingrettens behandling av saken

Tingretten avgjør saken i et rettsmøte. Den siktede blir innkalt til møtet, og vil få anledning til å forklare seg. For de fleste er det en stor belastning å miste førerkortet. Det er viktig at den siktede fremlegger dokumentasjon i rettsmøtet for hvorfor førerkortbeslaget medfører en så stor belastning. Hvis den siktede har innvendinger mot siktelsen, eksempelvis at han mener fartskontrollen må være feil, er det viktig å begrunne hvorfor det er feil. I enkelte saker er det vitner, og det er adgang til å føre vitner for retten.

Ved fartsoverskridelser som fører til kort beslagstid, og hvor det foreligger sterke bevis for farten man er målt til, skal det svært mye til for at førerkortet ikke beslaglegges frem til saken er avgjort.

Dom i sak etter vegtrafikkloven

Ved fartsoverskridelser og promillekjøring er tapstiden fastsatt nokså skjematisk i forskrift om tap av retten til å føre motorvogn (lovdata.no).

Fartsoverskridelser

Minstetid for tap av førerretten er 3 måneder. Tap av førerrett i 3 måneder ilegges:

Fartsgrense 30 km/t

Fart 56 km/t

Fartsgrense 40 km/t

Fart 66 km/t

Fartsgrense 50 km/t

Fart 76 km/t

Fartsgrense 60 km/t

Fart 86 km/t

Fartsgrense 70 km/t

Fart 106 km/t

Fartsgrense 80 km/t

Fart 116 km/t

Fartsgrense 90 km/t

Fart 126 km/t

 

For flere oversikter for tap av førerkort på gunn av fartsoverskridelse, se forskriften § 2-2 (lovdata.no).

Tapstiden kan settes ned med 20-30 % hvis fartsoverskridelsen skjedde i umiddelbar tilknytning til en ellers aktsom forbikjøring.

For promillekjøring, se forskriften kapittel 3 (lovdata.no).

Straff i saken: Virkningen skal vektlegges

Ved fastsettelsen av perioden for tap av førerrett skal det legges vekt på den virkningen tap av førerretten antas å få, hvis virkningen vil bli vesentlig verre enn det som normalt kan påregnes. Avgjørende ved vurderingen er likevel hensynet til trafikksikkerheten og eventuelle allmenne hensyn, se
forskriften § 1- (lenke til lovdata.no).


Høyesterett om inndraging for yrkessjåfører

Høyesterett uttalte følgende om yrkessjåfører og inndragningstid i Rt 2005 s 641:

 ”Forsvareren har også anført at tap av førerretten vil ramme domfelte uforholdmessig hardt. Han er drosjeeier, forsørger ektefelle og to barn og har betydelig gjeld. Domfelte har ikke mulighet til å skaffe seg inntekter på annen måte. Forsvarer har blant annet vist til vegtrafikkloven § 33 nr. 1 siste ledd og forskriften § 1-3. Lagmannsretten uttalte:

 « Til dette bemerker lagmannsretten at det spesielt for yrkessjåfører må stilles særlige krav til aktsomhetsnivået i trafikken. Det vil gjelde generelt at alle yrkessjåfører, på samme måte som andre som er avhengige av bil i sitt yrke, vil bli rammet hardt dersom de må la bilen stå. Det har ikke vært hensikten bak regelverket at yrkessjåfører skal nyte godt av kortere tapstid enn andre som ikke er avhengig av bilen til daglig, og det kan ikke sees at As situasjon er vesentlig annerledes enn for andre yrkessjåfører. Virkningen er ikke mer byrdefull enn for andre yrkessjåfører som blir utsatt for tap av førerett, og det kan ikke sees å foreligge slike særdeles formildende omstendigheter som er omtalt i vegtrafikkloven § 33 nr. 1 sjette ledd. Også her må hensynet til trafikksikkerheten og den alminnelige lovlydighet være utslagsgivende. »

(28)   Jeg er her i det vesentlige enig i lagmannsrettens begrunnelse, og slutter meg til at det ikke er grunnlag for å gå under minstetiden etter §33 nr. 1 sjette ledd.”

Andre trafikkfarlige forseelser

For andre trafikkfarlige forseelser som uaktsom kjøring ved forbikjøring, brudd på vikeplikt, påkjøring bakfra, utforkjøringer med mer, se forskriften § 2-5 (lovdata.no).

 

Siden ble sist oppdatert: 15.12.2015, kl. 12:01