Meny

Jordskiftedomstolene er særdomstoler som arbeider med saker hjemlet i jordskifteloven. Arbeidsoppgavene er i hovedsak omforming av eiendommer, tilrettelegging for samarbeid på tvers av eiendomsgrenser, klarlegging av rettsforhold til fast eiendom, fastlegging av eiendomsgrenser og ulike skjønn.

Oppgavene har gradvis endret seg fra å bare omfatte oppløsing av realsameier og landbrukseiendommer, til å kunne løse problem for alle som disponerer eiendom i Norge. Jordskifteloven er blitt endret slik at alle virkemidlene nå også kan brukes i byer og tettsteder.

Det finnes to slags jordskiftedomstoler i Norge. Det er jordskifteretten som er førsteinstans og jordskifteoverretten som er ankeinstans. Dommer og rettsfastsettende vedtak hos førsteinstans kan ankes videre til lagmannsrett, mens jordskifteoverretten er ankeinstans for blant annet jordskiftefaglige spørsmål. Fra jordskifteoverretten er det en begrenset ankeadgang til lagmannsrett. I hovedsak er det saksbehandlingen og rettsanvendelsen som kan påankes videre til lagmannsrett, se jordskifteloven § 71.

Jordskifterettene omfatter 34 jordskifteretter (førsteinstans) og 5 jordskifteoverretter (ankeinstans). Det arbeider ca. 260 ansatte i jordskifterettene.

Det administrative ansvaret for jordskiftedomstolene ble flyttet fra Landbruks- og matdepartementet til Domstoladministrasjonen i 2006.

 

Siidu lea maŋimus dáhkiduvvon: 28.08.2014, kl. 08:46