1. Oversikt over hvilke rettssaker finnes i berammingslisten

På www.domstol.no under menypunktet «Når går rettssaken?» finner du berammingslisten for alle domstoler. Du kan velge hvilken domstol du vil søke i.

Her finner du opplysninger som tid og sted, navn på partenes advokater og en kort beskrivelse av hva saken gjelder.

Navnet på siktede eller tiltalte i straffesaker er ikke med. I sivile saker ser du navnet i de fleste sakstypene. Unntaket er saker som skal gå for lukkede dører etter loven (saker etter ekteskapsloven og barneloven, saker om fordeling av formue mellom ektefeller/samboere og saker om overprøving av tvangsvedtak etter tvistelovens kap. 36).

2. Kontakt domstolen

Hvis du ikke finner rettsmøtet på berammingslisten, kan du kontakte domstolen på telefon eller e-post. Har du navnet på den ene parten, kan domstolen fortelle deg  når rettsmøtet foregår.

 Se oversikt over domstolene

Ja, i de fleste tilfeller kan du være tilstede i rettssaken eller rettmsmøtet. Hovedregelen er at disse er åpne for alle, men det finnes noen unntak.

Noen saker skal etter loven gå for lukkede dører

1. Saker etter barneloven og ekteskapsloven (domstolloven § 125)
2. Saker mellom ektefeller, samboere og fraskilte om fordeling eller tildeling av formue (domstolloven § 125)
3. Saker om overprøving av tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren (tvisteloven § 36-7)

Andre grunner til at saken går for lukkede dører

I tillegg kan retten bestemme at hele eller deler av et rettsmøte skal holdes for lukkede dører. Dette kan enten bestemmes på forhånd eller i selve rettsmøtet.
Slike grunner er blant annet

• hensynet til privatlivets fred  (domstolloven § 125)
• hensynet til sakens opplysning  (domstolloven § 125)
• forretningshemmeligheter  (domstolloven § 125)
• siktede er under 18 år (domstolloven § 125)
• anonym vitneførsel (domstolloven § 125)
• vitner med taushetsplikt (strafferettspleieloven. §118-119, tvisteloven. § 22-12.)

Av hensyn til den videre etterforskningen og faren for bevisforspillelse, vil rettsmøter på etterforskningsstadiet (for eksempel varetektsfengsling) oftere gå for lukkede dører enn hovedforhandlinger/rettssaker.

Retten kan også forby offentlig gjengivelse av det som kommer fram i (deler av) et rettsmøte og retten kan gi pålegg om hemmelighold om det som kommer fram i rettsmøte.

Du har rett til utskrift av en dom i en straffesak når disse tre kravene er oppfylt:

1. Du kan vise til en konkret sak
2. Dommen er ikke eldre enn fem år
3. Dommen har ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse.

Det er ikke nok å bare ha et navn (strpl. § 28). Hvis du ikke har saksnummeret, skal du kjenne til at det har vært en sak, litt om hva den handlet om eller omtrent når den gikk. Hvis dommen har vært omtalt i media, kan det også i noen tilfeller være nok å vise til det. Det skal være praktisk mulig for domstolen å finne dommen.  

Hvis dommen har offentlighetsbegrensninger

I noen saker får dommen en påskrift som setter begrensninger for innsyn og offentlighet (dl. § 130). Disse to begrensningene er de vanligste:

1. Kan bare gjengis offentlig i anonymisert form
2. Forbud mot offentlig gjengivelse av avgjørelsen

I tilfellet 1 har du krav på en anonymisert dom. I tilfellet 2 har du bare krav på selve slutningen i dommen.

Hvordan får jeg dommen?

Du kan få dommen tilsendt via post, e-post eller overlevert ved personlig oppmøte (Forskrift om offentlighet i rettspleien § 9).

Du har rett til utskrift av en kjennelse i en straffesak når disse fire kravene er oppfylt:

1. Du kan vise til en konkret sak
2. Kjennelsen er ikke eldre enn fem år
3. Kjennelsen har ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
4. Det er en såkalt «realitetskjennelse» - dvs. en kjennelse som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenåpning, erstatning i anledning forfølgning og heving.

Det er ikke nok å bare ha et navn. Hvis du ikke har saksnummeret, skal du kjenne til at det har vært en sak, litt om hva den handlet om eller omtrent når den gikk. Hvis kjennelsen har vært omtalt i media, er det i noen tilfeller nok å vise til det. Det skal være praktisk mulig for domstolen å finne kjennelsen.  

Hvis kjennelsen har offentlighetsbegrensninger

I noen saker får kjennelsen en påskrift som setter begrensninger for innsyn og offentlighet. Disse to begrensningene er de vanligste:

1. Kan bare gjengis offentlig i anonymisert form
2. Forbud mot offentlig gjengivelse av avgjørelsen

I tilfellet 1) har du krav på en anonymisert kjennelse. I tilfellet 2) har du bare krav på selve slutningen i kjennelsen.

Hvis det ikke er en «realitetskjennelse»

Hvis kravene i punkt 1-3 er oppfylt, men det dreier seg om en annen type kjennelse (f.eks. fengslingskjennelse), har du bare krav på selve slutningen.

Hvordan får jeg kjennelsen?

Du kan få kjennelsen tilsendt på post, e-post, eller overlevert ved personlig oppmøte (jf. forskrift om offentlighet i rettspleien § 9).

Du har i utgangspunktet rett til utskrift av en dom, kjennelse eller beslutning i en sivil sak når disse to kravene er oppfylt:

1. Du kan vise til en konkret sak
2. Avgjørelsen har ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse.

Innsyn kan begrenses av andre grunner, blant annet hvis dokumentet inneholder opplysninger om strengt personlige forhold. Se denne og andre begrensninger i Tvisteloven 14-3.

I sivile saker er reglene de samme for dommer, kjennelser og beslutninger.

Det er ikke nok å bare ha et navn. Hvis du ikke har saksnummeret, skal du kjenne til at det har vært en sak, litt om hva den handlet om eller omtrent når den gikk. Hvis avgjørelsen har vært omtalt i media, kan det ofte være nok å vise til det. 

Hvis avgjørelsen har offentlighetsbegrensninger

I noen saker får dommen en påskrift som setter begrensninger for innsyn og offentlighet. Disse to begrensningene er de vanligste:

1. Kan bare gjengis offentlig i anonymisert form 
2. Forbud mot offentlig gjengivelse av avgjørelsen

I tilfellet 1 har du krav på en anonymisert avgjørelse. I tilfellet 2 har du bare krav på selve slutningen.

Har avgjørelsen offentlighetsbegrensninger og er samtidig eldre enn 5 år?

Da har du verken krav på avgjørelsen eller slutningen.

Hvordan får jeg dommen?

Du kan få dommen tilsendt på post, e-post eller overlevert ved personlig oppmøte (se forskrift om offentlighet i rettspleien § 9).

Du har i utgangspunktet rett til innsyn i rettsbøker, sluttinnlegg, rettsmeklings-protokoller og sakskostnadsoppgaver i de fleste sivile saker.

Det er noen unntak fra hovedregelen:  

• Innsynsrett i rettsbok gjelder ikke hvis rettsmøtet har gått for lukkede dører
• Innsynsrett i sluttinnlegg, rettsmeklingsprotokoll og sakskostnadsoppgave gjelder ikke i disse sakstypene: Saker etter ekteskapsloven og barneloven, saker om fordeling av formue mellom ektefeller/samboere og saker om overprøving av tvangsvedtak (tvl. kap. 36).
• Innsyn kan også begrenses av andre grunner, blant annet hvis dokumentet inneholder opplysninger om strengt personlige forhold. Se denne og andre begrensninger i Tvisteloven 14-3.

Stevning, tilsvar og andre prosesskriv

Du har ikke rett til innsyn i stevninger, tilsvar og andre prosesskriv.  Hvis de ønsker det, kan partene selv gi innsyn i disse dokumentene. 

Hvordan får jeg dokumentet?

Du kan få dokumentet tilsendt på post, e-post eller overlevert ved personlig oppmøte (se forskrift om offentlighet i rettspleien § 9).

Inne i rettssalen er det ofte forbudt å fotografere, filme og ta opptak.

I en straffesak

Etter domstolloven er det forbudt å fotografere, filme eller gjøre lydopptak for publisering mens rettsmøtet er i gang.

Det er også forbudt å fotografere, filme eller gjøre lydopptak av en som er siktet/tiltalt, både på vei til domstolen, inne i domstolen og inne i rettssalen, hvis han eller hun ikke har gitt tillatelse til det. 

I en sivil sak

I sivile saker er det ikke et slikt forbud. Men retten kan også her forby fotografering, filming og lydopptak hvis den mener det er forstyrrende eller at det hindrer at saken blir godt nok opplyst. Du bør altså ikke ta opptak uten rettens tillatelse.

Vær oppmerksom på at også annen lovgivning (blant annet personvern, åndsverkloven, retten til eget bilde) kan gjøres gjeldende av personer som ikke ønsker å bli filmet eller få sitt bilde publisert offentlig.