Nyhetsarkiv

Innløsning av festetomt etter tomtefesteloven

Høyesterett i storkammer behandlet 5. - 7. januar anke i sak om innløsning av festetomt etter tomtefesteloven.

Lagmannsretten har fastsatt innløsningssummen til kroner 1,5 millioner. Grunneieren har gjort gjeldende at den kontraktsmessige verdien som han fratas ved innløsningen av tomten utgjør mer enn kroner 10 - 15 millioner. Saken reiser spørsmål om innløsningssummen er fastsatt i strid med eiendomsvernet i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Les mer om saken her

 

 

 

Høyesterett 200 år

Høyesterett markerer i 2015 sitt 200-årsjubileum. 30. juni 2015 er det 200 år siden Høyesterett holdt sitt første rettsmøte og avsa sin første dom. 200-årsjubiléet vil bli markert tirsdag 30. juni 2015 kl. 11.00 med en høytidelighet i Høyesteretts store rettssal. Her vil Kongen, stortingspresidenten og statsministeren i tillegg til inviterte gjester, blant annet fra de nordiske land, være til stede.

Senere samme dag holder Regjeringen en mottakelse for Høyesterett med gjester på Akershus. Dagen etter – den 1. juli – inviterer Høyesterett til åpent hus med omvisninger og korte foredrag om virksomheten, viktige hendelser og utviklingstrekk i Høyesteretts historie.
Les mer om Høyesterett i jubileumsåret 

Domsavsigelse om tomtefesteavgift 22. april 

Høyesterett i storkammer avsier 22. april kl. 09.15, dom i sak om endring av tomtefesteavgift. Saken ble behandlet 9. - 10. mars. Bilde fra ankeforhandlingen over til venstre.

Universitetet i Bergen og Høyesteretts jubileum

Universitetet i Bergen har mellom anna tre utstillingar og fleire arrangement gjennom året.
Les mer om markeringen i Bergen 

Høyesterett i 1814 

I unionstiden hadde Norge og Danmark en felles dansk-norsk høgsterett, som holdt til i København. Da unionen ble oppløst ved Kieltraktaten av 14. januar 1814, måtte fellesordningennavsluttes. Den nye situasjonen krevde at Norge som et fritt land fikk sin egen høyesterett.
Les mer om Høyesterett i 1814

Høyesterett i 2014

Høyesterett i avdeling behandlet i 2014 i alt 57 sivile saker og 47 straffesaker. En av de sivile sakene ble behandlet i storkammer. På bildet over er Høyesterett  på Tusenårsstedet Gulatinget under sin årlige fylkesreise i september 2014.

Høyesterett 200 år

Høyesterett markerer i 2015 sitt 200-årsjubileum. 30. juni 2015 er det 200 år siden Høyesterett holdt sitt første rettsmøte og avsa sin første dom. 200-årsjubiléet vil bli markert tirsdag 30. juni 2015 kl. 11.00 med en høytidelighet i Høyesteretts store rettssal. Her vil Kongen, stortingspresidenten og statsministeren i tillegg til inviterte gjester, blant annet fra de nordiske land, vil være til stede.

Senere samme dag holder Regjeringen en mottakelse for Høyesterett med gjester på Akershus. Dagen etter – den 1. juli – inviterer Høyesterett til åpent hus med omvisninger og korte foredrag om virksomheten, viktige hendelser og utviklingstrekk i Høyesteretts historie.

Endring av tomtefesteavgift

Høyesterett i storkammer behandlet 9. - 10. mars anke i sak om tomtefeste. Saken gjelder endring av tomtefesteavgift, og dom i saken vil trolig komme i siste halvdel av april. Bilde fra ankeforhandlingen over til venstre.

Pressefrokost mandag 12. januar

Høyesterett ønsker stor grad av åpenhet om sin virksomhet og inviterer førstkommende mandag kl. 09.30 - 11.30 pressen til sin årlige pressefrokost. Domstolen ønsker med denne frokosten å bidra til godt samarbeid og god dialog med pressen. 

Fra Høyesterett deltar justitiarius Tore Schei, dommerne Jens Edvin A. Skoghøy, Toril M. Øie, Arnfinn Bårdsen, Arne Ringnes og Wenche Elizabeth Arntzen samt direktør Gunnar Bergby, assisterende direktør Elin Holmedal, utredningsleder Øistein Aamodt og informasjonsrådgiver Svein Tore Andersen.

Blant temaene som vil bli tatt opp er Høyesteretts virksomhet i 2014, forvaring – sentrale avgjørelser det siste året, rekkevidden av medvirkningsansvaret og litt om året foran oss - herunder om det kommende 200-årsjubiléet.

Høyesteretts Hus fredet

Riksantikvar Jørn Holme overrekker fredningsplaketten til justitiarius Tore Schei. Fredningen omfatter bygningens eksteriør og deler av interiør samt løst inventar som er spesialtegnet til bygningen.

Høyesteretts Hus er den første formålsbygde justisbygningen i hovedstaden etter 1814. Bygningen er en ruvende monumentalbygning i italiensk nyrenessansestil oppført i perioden 1896 – 1903 etter tegninger av arkitekt Hans Jacob Sparre for å huse Høyesterett, Lagmannsretten og den sivile domstol, senere kalt Byretten. Fra 1996 har bygningen kun huset Høyesterett og fikk derved tilnavnet Høyesteretts Hus. Bygningen er av gjennomgående høy arkitektonisk kvalitet, gjennomført helt ned til spesialtegnete møbler og lamper.

Høyesterett i storkammer - om forsikring ved varig personskade

Saken gjaldt erstatningsoppgjøret etter en alvorlig og varig personskade. Spørsmålet var hvilken kapitaliseringsrente som skal anvendes ved neddiskonteringen av fremtidig inntektstap, fremtidige utgifter og menerstatning til nåtidsverdi. I tilknytning til dette oppstod også spørsmål om hvilket tillegg til erstatningene for fremtidige inntektstap og utgifter som skal gjøres for såkalt skatteulempe. 

Tre økonomiprofessorer var oppnevnt som sakkyndige i saken. 

Høyesterett gjentok standpunktet fra tidligere rettspraksis om at kapitaliseringsrenten skal baseres på et realavkastningssynspunkt, altså forventet nominell avkastning minus inflasjon. 

Høyesterett lot ikke hensynet til forventet reallønnsvekst komme inn ved beregning av kapitaliseringsrenten, og tok ikke stilling til om dette var noe skadelidte ville ha hatt krav på ved fastsetting av fremtidig inntektstap i kroner. 

Hvilken realavkastning som skal legges til grunn for kapitaliseringsrenten, avhenger av hvilken risiko som det kan forventes at skadelidte tar ved investering av erstatningsbeløpet. Dette er et spørsmål om skadelidtes tapsbegrensingsplikt. I tråd med tidligere rettspraksis uttalte Høyesterett at deler av erstatningen må forventes investert i aksjer og eventuelt i andre typer særlig sikre obligasjoner, ved siden av statsobligasjoner og bankinnskudd. Det må også tas hensyn til at en del av erstatningen gjerne brukes til å finansiere bolig. 

Gitt de langsiktige økonomiske utsiktene nasjonalt og globalt kom Høyesterett på dette grunnlag enstemmig til at kapitaliseringsrenten som hovedregel må være 4 prosent. Hovedregelen har fra 1993 vært 5 prosent. 

I saken oppstod det også spørsmål om det bør gjelde en særlig kapitaliseringsrente dersom erstatningen skal forvaltes av fylkesmannen som vergemålsmyndighet og dermed må settes i bank. Et flertall på 7 dommere gikk mot dette, mens et mindretall på 4 dommere gikk inn for en kapitaliseringsrente på 3 prosent for personer under vergemål som er underlagt en ordning med tvungen forvaltning av midlene. 

En enstemmig Høyesterett kom til at skatteulempen, som de siste 20 år i de fleste tilfelle har vært satt til 25 prosent, måtte justeres ned til 20 prosent. Satsen på 20 prosent ble ansett som en hovedregel som det må sterke grunner til å gjøre unntak fra.

Ankeforhandlingen for Høyesterett var i dagene 28. - 31. oktober 2014.

Besøk ved Sør-Afrikas konstitusjonsdomstol

I forbindelse med deltakelse på seminar for dommere i Sør-Afrika og på grunnlovsseminar ved Universitetet i Cape Town 8. - 11. november, besøkte justitiarius Tore Schei og dommerne Arnfinn Bårdsen og Arne Ringnes også Sør-Afrikas konstitusjonsdomstol.

 

Nye dommere

I Statsråd 20. juni 2014 ble advokat Arne Ringnes og tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen utnevnt til dommere i Høyesterett.
Innstillingsrådet for dommeres innstilling 26. mai kan leses her http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Innstillingsradet/Innstillinger/20141/
Høyesteretts uttalelse om kandidatene til justisministeren 10. juni finnes her Høyesteretts uttalelse

EFTA-domstolen 20 år

Innlegget fra høyesterettsjustitiarius Tore Schei kan du lese her

 

Til toppen