Narkotika - straffutmåling og inndragning.

01.11.2000, Sak nr. 2000/643, straffesak, anke.

Straffeloven § 162

Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Tormod Haugnes) mot A (Advokat John Christian Elden)

Dommere: Matningsdal, Gussgard, Stang Lund, Skoghøy og Smith

A var i lagmannsretten funnet skyldig i erverv av ca. 3,6 kg amfetamin og overdragelse av i overkant av 3 kg av stoffet. Ervervet hadde primært skjedd for en ikke navngitt oppdragsgivers regning. Dommen omfatter videre erverv av ca. 1 kg hasjisj for egen regning hvorav minst halvparten var solgt, bruk av narkotika, heleri samt overtredelse av våpenloven som ikke var anket til lagmannsretten. I lagmannsretten ble A også funnet skyldig i henhold til en tilleggstiltalebeslutning for oppbevaring av ca. 80 gram amfetamin/kokain samt 60 gram hasjisj, hvorav 12 gram av amfetaminen/ kokainen og 20 gram av hasjisjen var smuglet inn i X kretsfengsel hvor deler av partiet var overlatt til medinnsatte.

Høyesterett forhøyet fengselsstraffen fra 5 år til 5 år og 6 måneder og inndragningen av vinning fra 100 000 til 200 000 kroner. Ved straffutmålingen kunne det ikke legges nevneverdig vekt på at narkotikaen primært var ervervet på vegne av en ikke navngitt oppdragsgiver idet Vold hadde utført alle de funksjonene som naturlig utføres av en kjøper. I skjerpende retning ble det for øvrig fremhevet at Vold hadde smuglet narkotika inn i fengselet hvor han satt i varetekt, og delvis overlatt det til medinnsatte. Det ble presisert at Høyesteretts praksis fra den senere tiden hvor det ved erverv av mindre partier narkotika til eget bruk er signalisert et noe lavere straffenivå enn tidligere, ikke hadde betydning for denne saken. Utenom anken tok forsvareren opp at herredsretten angivelig hadde lagt til grunn et for lavt beviskrav ved inndragning av noen gullgjenstander som hadde vært gjenstand for heleri. Denne del av herredsrettens dom var ikke anket til lagmannsretten. Høyesterett presiserte at det som hovedregel er lagmannsrettens dom som prøves ved anke til Høyesterett. Videre ble det vist til at straffeprosessloven § 342 tredje ledd ikke gav hjemmel for å prøve den påberopte feilen. Men det ble tilføyd at til tross for disse begrens-ningene kan det tenkes tilfeller hvor Høyesterett vil kunne prøve en del av herreds- eller byrettens dom som ikke er anket - noe Rt. 2000 side 970 gir et eksempel på. Den aktuelle saken var imidlertid ikke av en slik karakter at det burde gjøres unntak fra de nevnte begrensningene.

Til toppen