Narkotikaforbrytelse

26.09.2000, 2000/206, straffesak, anke

straffeloven § 162 første og tredje ledd jf. femte ledd

A (advokat Benedict de Vibe) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Bente B. Roshauw)

Dommere: Frisak, Skoghøy, Coward, Rieber-Mohn, Smith

Spørsmål om lovligheten av politiets metoder under etterforskning av en alvorlig narkotikaforbrytelse. Høyesterett la til grunn at selv om overskridelse av grensene for bruk av etterforskning med provokasjonstilsnitt etter rettspraksis anses som ulovfestet frifinnelsesgrunn, må spørsmålet prosessuelt kunne behandles som et spørsmål om saksbehandlingsfeil. Dette innebærer at Høyesterett ved prøvelsen av om politiet har overskredet grensene for bruk av utradisjonelle etterforskningsmetoder, ikke bare har kompetanse til å prøve lovanvendelsen, men også bevisbedømmelsen.

Høyesterett fant det riktigst å behandle den foreliggende sak som et spørsmål om det forelå saksbehandlingsfeil. Uttalt at det ikke var tatt stilling til om saksforholdet i en annen sak kan ligge slik an at det er naturlig å behandle spørsmålet om politiet har overtrådt de grensene som oppstilles for bruk av utradisjonelle etterforskningsmetoder, som et spørsmål om lovanvendelse under skyldspørsmålet. A ble i byretten og lagmannsretten dømt til fengsel i 7 år for bl a oppbevaring av 199 kilo hasjisj. Høyesterett la til grunn som uomtvistet faktum at politiet stanset en nederlandsk trailer på norsk side av grensen og fant 199 kilo hasjisj. Trailersjåføren sa seg villig til å samarbeide med politiet i et forsøk på å pågripe den eller de personer som skulle motta hasjisjen i Norge. Mottakeren ble klar over at han ble spanet på av politiet og trakk seg. Politiets inngripen besto i at politiet deretter fikk trailersjåføren til å ringe den nederlandske oppdragsgiver og opplyse at mottakeren hadde trukket seg, og det ble ikke opplyst at politiet var inne i bildet. Forsvareren anførte at politiets handlemåte som førte til at den første mottaker trakk seg, utvilsomt er årsak til at A kom inn som ny mottaker. Dersom dette legges til grunn, anså Høyesterett det likevel ikke tilstrekkelig til å konstatere at politiet har fremkalt As overtagelse to dager senere av de 199 kilo hasjisj. Det var ikke politiets opptreden som var den umiddelbare foranledning til at A valgte å overta narkotikaen. Avgjørende for As valg var et opplegg i regi av den nederlandske oppdragsgiveren etter at den opprinnelige mottaker trakk seg. Det hendelsesforløp som deretter utviklet seg, var ikke påvirket av politiet, men hadde klare likhetstrekk med en kontrollert overlevering. Høyesterett fant for øvrig at den måten politiets aksjon ble gjennomført på, ikke var forbundet med slike betenkeligheter at den ikke kunne godtas som grunnlag for domfellelse. Politiet hadde den nødvendige kontroll med situasjonen. Uttalt at det ved bruk av utradisjonelle etterforskningsskritt ofte er nødvendig at politiet opptrer fordekt, og så langt det er nødvendig for å oppnå dette, må det også aksepteres at politiet under etterforskningens gang gir ufullstendige eller uriktige opplysninger. Anken ble forkastet.

Til toppen