Promilleprogram - omgjøring av betinget dom

01.09.2000, nr. 2000/156, straffesak, anke

straffeloven § 54 nr. 2

A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: kst. statsadvokat Arild Dommersnes

Dommere: Rieber-Mohn, Skoghøy, Coward, Frisak, Holmøy

Saken gjaldt spørsmålet om omgjøring av en betinget dom med vilkår om promilleprogram til ubetinget straff, fordi domfelte møtte påvirket av alkohol til en undervisningssekvens i programmet.

A hadde fått en betinget dom på 21 dagers fengsel og ubetinget bot på 25 000 kroner for å ha kjørt bil natt til 23. juli 1998 i Haugesund sentrum med en promille på 1,85. Siden hun hadde betydelige problemer med alkohol, ble det som vilkår for den betingede dom bestemt at hun skulle gjennomgå et promilleprogram. I den forbindelse undertegnet hun en kontrakt om at hun skulle møte rusfri til alle avtaler i programmet. Den 27. mai 1999 møtte hun påvirket av alkohol til den syvende av i alt 11 undervisningssekvenser. Hun ble observert blank i øynene og luktet alkohol. En alkometertest viste en promille på 0,5. Hun hadde kvelden og natten i forveien inntatt betydelige mengder alkohol og hadde angivelig sluttet å drikke ved 2-tiden. Hun ble øyeblikkelig suspendert fra undervisningen og av kriminalomsorgen innberettet til påtalemyndigheten, som reiste omgjøringssak. Haugesund forhørsrett avsa dom på omgjøring av den betingede dom til ubetinget straff på 21 dager. Etter anke opprettholdt lagmannsretten omgjøringen, men reduserte den ubetingede straff til 15 dager. Høyesterett delte seg ved bedømmelsen av anken. Flertallet forkastet anken. Flertallet pekte generelt på at selv om forhørsretten "kan" beslutte omgjøring når alvorlig eller gjentatt vilkårsbrudd er konstatert, er det ut fra forarbeidene til hjemmelsloven for promilleprogram, se straffelovens § 53 nr. 6, grunn til å praktisere § 54 nr. 2 så vidt strengt at forskjellen fra den obligatoriske omgjøringsregel ved brudd på samfunnstjenestevilkår, se § 28 c, ikke blir stor. Det er forutsatt i forarbeidene at praksis skal være restriktiv og toleransen lav ved vilkårsbrudd av alvorlig karakter. Flertallet pekte også på sammenhengen mellom omgjøringspraksis og de tunge allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende. For flertallet var det ganske klart at vilkårsbruddet var alvorlig, og at det ikke var sterke individuelle hensyn som talte mot soning av 15 dagers fengselsstraff. Mindretallet pekte på at det var tale om ett enkelt brudd på vilkårene, og at dette ikke var så "alvorlig" at det kunne gi tilstrekkelig grunn til omgjøring. Det var tale om en lav påvirkningsgrad og en noe situasjonsbetinget hendelse. Mindretallet ville derfor gi henne en sjanse til å fortsette promilleprogrammet.

Til toppen