Spørsmål om ulovlig etterforskningsmetode i narkotikasak

30.08.2000, straffesak snr. 11/2000, lnr.42B/2000

Straffeloven § 145 a

Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: advokat Morten Kjensli)

Dommere: Rieber-Mohn, Gussgasrd, Coward, Skoghøy, Gjølstad

Saken gjaldt om politiet - for å sikre bevis for salg av narkotika - har skaffet og brukt opplysninger som skulle ha vært avskåret som ulovlig ervervede bevis. A var i byrett og lagmannsrett dømt til fengsel i 4 år og 3 måneder. I lagmannsretten gjaldt domfellelsen salg av 143 gram heroin og oppbevaring av nær 20 gram heroin.

Domfelte anket over saksbehandlingen, subsidiært straffutmålingen. Bakgrunnen for saksbehandlingsanken var at lagmannsretten ikke hadde avskåret bevisførsel om to samtaler sakens hovedetterforsker hadde hatt med to innringere til domfeltes beslaglagte mobiltelefon, som befant seg på etterforskerens kontor. Innringerne kunne oppfattes som personer som ønsket å kjøpe narkotika, og etterforskeren unnlot ved den ene samtalen å nevne at han var politimann, mens han i den andre samtalen utga seg for en kamerat av domfelte. Anken ble forkastet i sin helhet. Høyesterett slo som utgangspunkt fast at politiet ikke kunne ha plikt til å slå av den beslaglagte mobiltelefonen. Heller ikke kunne politiet ha plikt til å presentere seg overfor innringerne. Politiets fremgangsmåte ble ikke rammet av straffelovens § 145 a om hemmelig avlytting av samtaler mellom andre eller de hensyn som bærer denne bestemmelse. Fremgangsmåten krevde heller ikke lovhjemmel, og den var ikke i strid med EMK artikkel 8. Det ble på denne bakgrunn ikke ansett som noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke hadde tatt til følge begjæringen om avskjæringen av den del av hovedetterforskerens forklaring som refererte seg til samtalen med de to innringerne. Det fremgikk for øvrig av saken at denne del av forklaringen ikke var noe sentralt bevis for det narkotikasalg domfellelsen gjaldt.

Til toppen