Tilleggsskatt i relasjon til menneskerettighetskonvensjonen

23.06.2000, Sivilsak nr. 142/1999, lnr. 30B/2000

EMK artikkel 6 nr. 1 og sjuende tilleggsprotokoll artikkel 4

A (Advokat Morten Wishman) mot Staten v/Finansdepartementet (Regjeringsadvokaten v/Frode Elgesem)

Dommere: Stang Lund, Lund, Gussgard, Tjomsland, Aarbakke, Oftedal Broch, Flock, Matningsdal, Rieber-Mohn, Bruzelius, Skoghøy, Utgård, Aasland

A eide og var daglig leder i Proffs AS som markedsførte og arrangerte cruise i Oslofjorden. Han ble i august 1988 siktet for regnskapsovertredelser under særlig skjerpende omstendigheter og unndragelse av merverdiavgift, og pågrepet og varetektsfengslet fram til oktober 1988. Samme høst ble det holdt stedlig kontroll (bokettersyn) i Proffs, som også førte at Oslo fylkesskattekontor i juni 1989 varslet A om endring av hans personlige likning for 1985-1987 og ileggelse av tilleggsskatt for forsettlig eller grovt uaktsom skatteunndragelse.

A ble i januar 1991 dømt til ubetinget fengsel i 1 år og 6 måneder for skatte-, avgifts- og regnskapsovertredelse herunder for personlig skatteunn-dragelse for årene 1985-1987. Bærum likningskontor varslet i august 1992 A om endring av likningen av ham for årene 1987 og 1988, og om at det var aktuelt å ilegge tilleggsskatt. Likningsnemnda i Bærum traff først i november 1995 vedtak i endringssaken og ila forhøyd tilleggsskatt med 60 prosent for forsettlig skatteunndragelse. Etter klage fastholdt Bærum overlikningsnemnd i januar 1997 likningen for 1987 og satte ned inntekten for 1988. Tilleggsskatten ble opprettholdt. Tidsforløpet skyldtes blant annet at saken først ved en feil ble arkivert i ett år, og at det ikke skjedde noe overfor A fra januar 1993 til januar 1995. A reiste i februar 1997 sak om gyldigheten av likningene for 1987 og 1988 for Asker og Bærum herredsrett, som i dom 9. juni 1998 frifant staten. Borgarting lagmannsrett stadfestet 4. februar 1999 herredsrettens dom. A anket lagmannsrettens dom til Høyesterett, hvor anken ble begrenset til å gjelde tilleggsskatten. Han gjorde gjeldende at Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 om avgjørelse av en straffesiktelse innen rimelig tid var krenket ved at likningsmyndighetene hadde brukt urimelig lang tid på ileggelse av forhøyd tilleggsskatt. A anførte også at ileggelse av forhøyd tilleggsskatt for 1987 etter at han i 1991 var straffet for samme forhold, var i strid med EMK sjuende tilleggsprotokoll artikkel 4 nr. 1, som forbyr å straffe samme person på ny for samme straffbare handling. Høyesterett i plenum kom enstemmig til at tilleggsskatt for 1987 faller bort, og at tilleggsskatten for 1988 settes ned til 30 prosent. A fikk medhold i at EMK artikkel 6 nr. 1 om at en straffesiktelse skal avgjøres innen rimelig tid også gjelder under likningsmyndighetenes behandling av spørsmålet om ileggelse av forhøyd tilleggsskatt for forsettlig eller grovt uaktsom skatteunndragelse. Det forelå krenkelse for begge år fordi straffesiktelsen (den forhøyde tilleggskatt) ikke var avgjort innen rimelig tid. Tidsforløpet startet for likningen for 1987 ved Oslo fylkesskattekontors varsel i juni 1989 og for 1988 ved Bærum likningskontors varsel i august 1992 Tiden løp fram til avsigelse av Høyesteretts dom. En saksbehandlingstid tid på ca. 11 år for tilleggsskatten for 1987 og nesten 8 år for tilleggskatten for 1988 var urimelig lang.

Til toppen