Vederlag ved forkjøp etter konsesjonsloven

23.06.2000, Sivilsak nr. 257/1999, lnr. 28B/2000

Konsesjonsloven § 14 annet ledd

Staten v/Landbruksdepartementet (Regjeringsdvokaten v/advokat Elisabeth Stenwig)

Dommere: Aarbakke, Lund, Frisak, Oftedal Broch, Aasland

Staten v/Vest-Agder fylkeslandbruksstyre hadde benyttet statens forkjøpsrett etter konsesjonsloven overfor et salg av en jord- og skogbrukseiendom.

Staten begjærte vederlaget fastsatt ved skjønn, som selgerne krevde overprøvet ved overskjønn. Ved beregning av bruksverdien for en del av eiendommen, en skogteig, la lagmannsretten til grunn en en kapitaliseringsrente på 5 %. Lagmannsretten tilkjente dessuten selgerne avsavnsrente, som uomtvistet ble satt til 5 %, på vederlaget for hele eiendommen og regnet fra salgstidspunktet. Staten anken over fastsettelsen av kapitaliseringsrente, tilkjennelsen av av-savns-rente og skjønnsgrunnene. Høyesterett forkastet enstemmig statens anke. Høyesterett la til grunn at lagmannsretten først hadde foretatt en ordinær bruksverdiberegning etter en kapitaliseringsrente som benyttes ved fastsettelse av bruksverdi ved ekspropriasjon og naturfredning av skog, og at lagmannsretten også hadde prøvd kapitaliseringsrenten mot rentevilkårene for lån i Statens Landbruksbank. Dette var ikke feilaktig rettsanvendelse. Flertallet (3 dommere) uttalte at det ikke kunne utledes av konsesjonsloven § 1 nr. 4 at bruksverdien i henhold til § 14 annet ledd skal fastsettes i samsvar med Landbruksdepartementets rundskriv om konsesjonspris, hvor det for salgstiden var gitt anvisning på å bruke en kapitaliseringsrente på 7 %. Mindretallet (2 dommere) uttalte at det ut fra konsesjonsloven § 1 nr. 4 og hensynet til sammenheng i konsesjonslovens system, ved praktiseringen av § 14 annet ledd måtte ses hen til retningslinjene for konsesjonspris. Mindretallet fant at lagmannsretten hadde gjort dette.

Til toppen