Vedtak om bruk av forkjøpsrett til en jord- og skogbrukseiendom

28.06.2000, Sivilsak nr. 252/1999, lnr. 34/2000

Konsesjonsloven § 2 annet ledd, jf. § 10

Staten v/Landbruksdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Richard Saue) mot Knut Gausi (Advokat Bjørn Stordrange)

Dommere: Matningsdal, Flock, Lund, Stang Lund, Holmøy

Saken gjaldt gyldigheten av Landbruksdepartementets vedtak om bruk av statens forkjøpsrett til en jord- og skogbrukseiendom med hjemmel i konsesjonsloven § 2 annet ledd, jf. § 10.

Knut Gausi eier jord- og skogbrukseiendommen Gausi, gnr. 31 bnr. 3, i Bygland kommune i Aust-Agder. Eiendommen har et dyrket areal på 16 daa og et skogareal på 130 daa. Det dyrkete arealet er utleid til beite, mens han selv driver skogen. Gausi er utdannet bygningsingeniør, og driver selvstendig næringsvirksomhet. Gausi søkte om konsesjon på ervervet av bruket Stoplestog hvor driftssenteret ligger ca. to km fra driftssenteret på Gausi. Stoplestog er delt i fire teiger, og er på totalt 1 065 daa. Den mest verdifulle teigen fra en jordbruksmessig synsvinkel er en langstrakt teig på Åraksbø. Denne teigen har ca. 10 daa fulldyrket mark, 15 daa overflatedyrket mark og 60 daa skog. I forbindelse med konsesjonssaken fikk Gausi utarbeidet en drifts- og investeringsplan hvor det fremgikk at han skulle drive bærproduksjon på de to eiendommene. På Åraksbø er det mange små bruk med tilsvarende langstrakte og smale jordbruksteiger. Mange av dem meldte sin interesse for Stoplestog, og kommunnestyret anbefalte fylkeslandbruksstyret å gjøre statens forkjøpsrett gjeldende til fordel for naboene. Fylkeslandbruksstyret traff vedtak om forkjøp, og Landbruksdepartementet forkastet Gausis klage. Gausi anla søksmål for å få vedtaket kjent ugyldig - primært som følge av mangelfull begrunnelse. Staten ble frifunnet i byretten, mens Gausi fikk medhold i lagmannsretten. Høyesterett kom til samme resultat som byretten. Det ble uttalt at det må bero på vedtakets karakter hvor detaljerte krav som skal stilles til begrunnelsen. Kravet må avpasses etter hvor inngripende vedtaket er. Om forkjøpsvedtak ble det uttalt at de har betydelige likhetstrekk med ekspropriasjon. Ved et ordinært forkjøpsvedtak, som det aktuelle, må det fremgå at alle momenter av betydning er avveid. Selv om begrunnelsen på enkelte punkter var uklar, fremgikk det at den grunnleggende problemstillingen hadde vært om man skulle styrke bruk som var i aktiv drift, eller om jorda skulle tilfalle et bruk hvor eieren hittil ikke hadde drevet jordveien. Når de konkrete vurderingene ble lest med denne bakgrunn, var begrunnelsen etter en totalvurdering tilstrekkelig. Gausi anførte også at domstolene ikke bare kan prøve forvaltningens generelle tolking av jord- og konsesjonslovens formålsbestemmelser, men at også den konkrete rettsanvendelsen kan prøves. Denne anførselen kunne klart ikke føre frem. Enkelte andre innsigelser mot vedtaket - uriktig faktum, usaklig forskjellsbehandling, utenforliggende hensyn, grovt urimelig resultat og manglende vurdering av å gi konsesjon mot at det ble satt vilkår om avståelse av en eller flere av teigene, førte heller ikke frem. Dommen er enstemmig med unntak for saksomkostningsavgjørelsen hvor flertallet, tre dommere, kom til at Gausi måtte fritas for omkostningsansvar for samtlige instanser, mens to dommere kom til at han måtte pålegges omkostningsansvar for lagmannsretten og Høyesterett.

Til toppen