Erstatning for fall i alpinbakke

08.12.2000, Sivil sak nr. 332/1999, lnr. 51B/2000

Skadeserstatningsloven § 2-1

Margareth Cecilie Thomassen mot Storebrand Skadeforsikring AS

Dommere: Gussgard, Stang Lund, Frisak, Flock, Smith

Stryn Skiheiser AS hadde i påsken 1996 preparert en alpinbakke i fjellet ovenfor det ordinære anlegget og tilbød snørekjøring til toppen av bakken for kr 50. Thomassen benyttet seg av tilbudet. Hun kjørte på slalåmski nedover, men falt mot en stein og ble sterkt skadet. Hun krevde erstatning av anleggseierens forsikringsselskap.

Høyesterett kom til at forsikringsselskapet var erstatningsansvarlig for 2/3 av Thomassens tap. Den øvrige del måtte hun bære selv som følge av sin medvirkning til ulykken. Det var et hovedspørsmål i saken om veiledende bransjenormer oppstilt av Norske Skiheisers Forening, også gjaldt for den aktuelle bakken. Høyesterett svarte benektende på dette, men uttalte at selv om normene ikke fikk direkte anvendelse, måtte det generelt kreves at en alpinbakke som tilbys på kommersiell basis, tilfredsstiller strenge aktsomhetskrav. Ulykken skjedde der bakken gikk over i et heng, samtidig som den gjorde en sving. Like nedenfor i henget lå en stor stein i en avstand av inntil 1 meter fra det preparerte området. Høyesterett fant at kombinasjonen av heng, sving og stein like ved traséen var så vidt vanskelig når situasjonen kom overraskende, at det måtte anses uaktsomt at det ikke var iverksatt varsling eller andre sikringstiltak. For så vidt gjaldt medvirkningsansvaret, ble det særlig lagt vekt på at hun ikke straks hadde redusert farten da hun ikke så klart fordi hun fikk tårer i øynene, men fortsatte over den uoversiktlige hengkanten i en ikke ubetydelig fart.

Til toppen