Bilførers aktsomhet - aktsomhetsvurdering uriktig

08.11.2000, Sak nr. 2000/294, straffesak, anke

Strl.§ 239 Vegtrl. § 31 første ledd jf. § 3.

Den offentlige påtalemyndighet mot A1

Dommere: Flock, Frisak, Bruzelius, Coward, Gussgard

A hadde kommet kjørende med en hastighet på 50-60 km/t i en ca. 100 meter lang utforbakke der fartsgrensen var 80 km/t. Først i en avstand på 20-30 meter fra et veikryss ble han oppmerksom på en syklist som kom kjørende fra høyre. Ved påkjørselen omkom syklisten. A ble i herredsretten dømt for overtredelse av straffeloven § 239 og vegtrafikkloven § 31 første ledd jf. § 3 til en straff av fengsel i 90 dager. I lagmannsretten ble han frifunnet ved at tre av meddommerne stemte for frifinnelse.

Det bestemmende mindretall i lagmannsretten uttalte at A på forhånd på forsvarlig måte hadde forsikret seg om at det ikke kom trafikk fra høyre, og at det ikke kunne bebreides ham som uaktsomt at han kolliderte med syklisten som helt uventet og plutselig kom fra den kryssende veien. Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom på grunn av uriktig lovanvendelse. Dersom det hadde vært mulig å oppdage syklisten på et tidligere tidspunkt, skyldtes ulykken at bilføreren ikke hadde konsentrert sin oppmerksomhet tilstrekkelig mot mulig kryssende trafikk fra høyre. Dersom de stedlige forhold ikke gjorde det mulig å få tilstrekkelig oversikt over slik trafikk, skulle føreren ha innrettet sin hastighet frem mot krysset på muligheten for at det kunne komme et kjøretøy fra høyre. Uansett hvorledes siktforholdene hadde vært, var således lagmannsrettens aktsomhetsvurdering uriktig.

Til toppen