Inhabilitet for rettens formann ved ny behandling av en straffesak med lagrette etter opphevelse.

22.11.2000, Saknr. 2000/1002, straffesak, anke.

Domstolloven § 108.

A (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Helge Kaasbøll)

Dommere: Stang Lund, Flock, Frisak, Bruzelius, Dolva

A ble i herredsretten domfelt for utuktig omgang med samleie med sin datter. Domfelte anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ved innledningen til ankeforhandlingen varslet rettens formann om at lagmannsretten overveide å endre subsumsjonen slik at også § 195 annet ledd ble omfattet. Lagrettten ble stilt et tilleggsspørsmål om den utuktige omgang ble begått overfor barn under 10 år og svarte ja på dette. Lagmannsretten dømte deretter A til en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder.

A anket til Høyesterett over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Høyesterett opphevde lagmannsrettens dom og hovedforhandling i kjennelse 9. april 1999 inntatt i Rt. 1999 side 586. Høyesterett la til grunn at forsvareren før dommeravhørene ikke hatt kontakt med siktede, at han ikke var kjent med siktelsen, og at det forelå en politiforklaring fra siktede. Høyesterett fant at det forelå en klar saksbehandlingsfeil da dommeravhørene under hovedforhandlingen var brukt som et sentralt bevis. Det ble holdt nytt dommeravhør av fornærmede, og saken ble deretter fremmet på ny til ankeforhandling. Tiltalen var nå endret til å gjelde straffeloven § 195 første ledd, og straffalternativet om samleie og annet ledd om utuktig omgang med barn under 10 år var ikke lenger omfattet av tiltalen. Ved ankeforhandlingens begynnelse framsatte forsvareren en innsigelse mot at rettens formann som hadde administrert lagmannsretten ved behandling av ankesaken første gang, gjorde tjeneste. Lagmannsretten avsa kjennelse for at lagdommeren ikke skulle vike sete og viste til Rt. 1988 side 1120. A anket saksbehandlingen ved lagmannsretten og subsidiært straffutmålingen til Høyesterett. Saken ble henvist for så vidt angår spørsmålet om lagdommerens habilitet. Høyesterett fant at betydningen av klarhet med hensyn til sammensetningen av retten, og at det av hensyn til tilliten til domstolene bør unngås at det kan reises tvil om habiliteten til de dommere som deltar i pådømmelsen av straffesaken. Dette måtte også være avgjørende for rettens formann i straffesaker med lagrette selv om fagdommeren ikke deltar ved avgjørelse av skyldspørsmålet, jf. Rt. 1996 side 261. Det ble pekt på at det var objektivt sett uheldig at rettens formann kunne ha kunnskap om innholdet av de tidligere dommeravhør ved den nye behandling av saken, jf. Rt. 1997 side 1288. Domfelte ville være avskåret fra å bruke en protokollasjon vedrørende rettens formanns gjennomgåelse av bevisene som grunnlag for anke over saksbehandlingen, jf. straffeprosessloven § 368 fjerde ledd.

Til toppen