Bilansvarsloven - personskadeerstatning

09.03.2001, Sivil sak nr. 144/1999, lnr. 3B/2001

A (advokat Einar I. Lohne) mot Storebrand Skadeforsikring AS (advokat Ivar Holst)

Dommere: Coward, Matningsdal, Frisak, Skoghøy, Gjølstad

Saken, som var forent med sak nr. 316/99, gjaldt erstatningskrav fra en skadelidt som hadde fått en psykisk betinget lammelse i armen etter en bilulykke. Spørsmålene for Høyesterett var knyttet til de nærmere kravene til årsakssammenheng.

Byretten, som kjente Storebrand ansvarlig for 50 prosent av skaden, mente at lammelsen stod i slik årsakssammenheng med ulykken at det var naturlig å knytte ansvar til den, men mente samtidig at den skadelidte på grunn av en særlig sårbarhet ville fått en funksjonssvikt i fremtiden også uten ulykken. Lagmannsretten, som frifant Storebrand, tok ikke stilling til om det var årsakssammenheng, men mente at skadeutviklingens ekstraordinære forløp i alle var erstatningsrettslig upåregnelig. Også Høyesterett frifant Storebrand. At bilulykken var en utløsende faktor i årsaksbildet frem til lammelsen, var ikke bestridt fra Storebrands side. Høyesterett tok ikke stilling til innsigelser fra Storebrand om at ulykken ikke var så pass vesentlig i årsaksbildet at det var naturlig å knytte erstatningsansvar til den, og om at tapet ikke kunne sees som en adekvat følge av ulykken. Høyesterett kom nemlig til at den skadelidtes tap på grunn av ulykken ikke i noe fall oversteg et beløp på 250 000 kroner som Storebrand hadde utbetalt á konto. Det ble for det første lagt vekt på at trekk ved den skadelidtes psykiske og fysiske helse og hans personlighet kom inn med stor tyngde som selvstendig virkende årsak til hans nedsatte ervervsevne. For det andre ble det lagt vekt på at opplysningene i saken om den skadelidtes situasjon i dag og om prognosen ga et klart inntrykk av at han i dag har en restarbeidsevne, og at han i fremtiden kan få det i større grad.

Til toppen