Manglende samarbeidevner og illojal opptreden overfor overordnede og kolleger

01.11.2001, 2001/30, sivil sak, anke

Arbeidsmiljøloven § 62 første ledd første punktum, jf. § 60 nr. 1

X fylkeskommune (advokat Odd Larhammer) mot A (advokat Johs. A. Aspehaug)

Dommere: Skoghøy, Oftedal Broch, Rieber-Mohn, Frisak, Aarbakke

Spørsmålet i saken var om en adjunkt i den videregående skole kunne sies opp på grunn av manglende samarbeidsevner og illojal opptreden overfor overordnede og kolleger. A ble fra 1. august 1995 ansatt som lærer i oppsigelig stilling i faget automasjon ved Avdeling for elektrofag ved Romsdal videregående skole. Etter at et notat av 11. juni 1996 fra den da midlertidige avdelingslederen, B, til rektor om forskjellige episoder gjennom skoleåret, ble forelagt for A, tok A til motmæle i kraftige ordelag. Avdelingslederen ble blant annet betegnet som "uforutsigbar og ganske ondskapsfull . egentlig ubeskrivelig". Til tross for at A på et møte hos rektor 20. juni 1996 trakk beskyldningene mot B tilbake, kom han ved flere senere anledninger med sterkt nedsettende karakteristikker av skolens ledelse og i særlig grad ledelsen av Avdeling for elektrofag.

I forbindelse med at avdelingslederstillingene våren 1998 ble gjort permanente, og B var en av søkerne, engasjerte A seg for å forhindre at B ble ansatt og skrev i denne forbindelse blant annet brev til rektor med gjenpart til fylkesskolesjefen. A tilkjennegav klart at B var inkompetent og "uønsket" som avdelingsleder. I flere brev kom han også med sårende og nedsettende omtale av kolleger. Våren 1998 ble det engasjert eksterne konsulenter for å løse samarbeidsproblemene. De tilbød seg å megle mellom B og A, men dette motsatte A seg. Etter at hovedverneombudet hadde krevd all virksomhet hvor A var involvert, stanset etter arbeidsmiljøloven § 27, sa fylkeskommunen opp A. Både herredsretten og lagmannsrettens flertall kom til at A's opptreden var uakseptabel, men lagmannsrettens flertall kjente likevel oppsigelsen ugyldig fordi skolens ledelse hadde opptrådt partisk og ikke gjort nok for å løse problemene. Etter anke til Høyesterett fikk fylkeskommunen enstemmig medhold. Høyesterett la til grunn at A ved å fremsette og spre krenkende beskyldninger, bygge opp motsetninger og skape allianser aktivt hadde gått inn for å undergrave B's og rektors ledelsesposisjoner og å forhindre at B ble ansatt som avdelingsleder etter at avdelingslederordningen ble gjort permanent. I likhet med herredsretten fant Høyesterett at brevskrivingen - selv om enkelte av brevene muligens lå innenfor hva en arbeidsgiver må akseptere - samlet sett dannet et "et uakseptabelt mønster, som skolens ledelse med rette har krevd stanset for å forhindre stadig nye konflikter i et allerede belastet arbeidsmiljø". Etter Høyesteretts oppfatning kunne skolens ledelse ikke kritiseres for den måte den hadde håndtert konflikten på.

Til toppen