Skyldfordeling etter skipssammenstøt

14.03.2001, Sak nr. 2000/400, sivil sak, anke

Sjøloven § 161 sammenholdt med sjøveisreglene

Rogaland Trafikkselskap AS (advokat Knut Søraas) mot If Skadeforsikring NUF og Vitin AS (advokat Erik Blaker)

Dommere: Bruzelius, Matningsdal, Gjølstad, Coward, Holmøy

Bilfergen "Strand" som gikk i ordinær rute fra Stavanger til Tau støtte 11. april 1997 sammen med bulkskipet "Vitin" på Hillefjorden. Vitin som gikk for redusert hastighet og var fullastet, hadde observert Strand i om lag 10 minutter før kollisjonen, mens man om bord i Strand først ble oppmerksom på Vitin ca. 50 meter før sammenstøtet. Strand hadde vikeplikt, mens Vitin i utgangspunktet skulle holde kurs og fart etter sjøveisreglene.

Så vel byrett som lagmannsrett som var satt med sjøkyndige meddommere hadde kommet til at Strand alene måtte bære ansvaret for sammenstøtet. Strand anket til Høyesterett, og anførte at ansvaret måtte deles fordi Vitin kunne ha hindret sammenstøtet ved å ta forholdsregler i samsvar med sjøveisreglene 17 bokstav a (ii), som åpner for at det fartøy som skal holde kurs og fart likevel selv kan ta forholdsregler ved egen manøver for å unngå sammenstøtet "så snart det blir klar over at det fartøyet som er pliktig til å holde av veien, ikke tar de nødvendige forholdsregler..", sammenholdt med den generelle aktsomhetsregelen i sjøveisregel 2. Subsidiært ble anført at det tiltak Vitin hadde tatt når kollisjon ikke kunne avverges ved tiltak alene fra Strand sin side, jf. regel 17 b, ikke var tilstrekkelige. Høyesterett kom til samme resultat som de tidligere instanser, og sluttet seg langt på vei til disse instansers vurderinger. Uttalt at regel 17 a (ii) kan innebære en plikt for det fartøy som skal holde kurs og fart til å ta forholdsregler, men at det er en forutsetning at fartøyet er, eller burde ha blitt, klar over at det vikepliktige fartøy ikke ville ta nødvendige forholdsregler.

Til toppen