Spørsmål om en fjellgård ved Botsvann i Setesdal kunne løses på odel.

19.04.2001, Sak nr. 2000/1276, sivil sak, anke

Odelsloven § 23, jf. § 1

Torgeir Tveiten (advokat Helge Tofte) mot Gunhild Tveiten Haugen m.fl. (advokat Ivar Sveen)

Dommere: Skoghøy, Flock, Tjomsland, Stang Lund og Aasland

Eiendommen har vært eid av partenes foreldre - Margit og Ånund Tveiten. På gården finnes våningshus og driftsbygning, men ikke innlagt vann. Etter at gården ble fraflyttet i 1969, har den heller ikke elektrisk strøm. Eiendommens totale areal er 3 478 dekar med tillegg av en andel på 12,2 prosent i en fjellstrekning på ca. 76 000 dekar. Etter vassdragsregulering i 1960-årene utgjør jordbruksarealet ca. 7 dekar og det produktive skogarealet 260 dekar. Siden 1969 har gården bare vært benyttet til fritidsformål. Også de øvrige 17 gårdene rundt Botsvann er i dag fraflyttet.

Margit og Ånund Tveiten, som har fem barn, ønsket at barna skulle overta eiendommen i sameie og benytte den som et felles feriested. De fire yngste aksepterte dette, men ikke den eldste, Torgeir. I 1996 gjennomførte foreldrene likevel overdragelsen i forhold til de fire yngste og overdro en ideell femdel til hver av dem. Etter dette reiste Torgeir Tveiten odelsløsningssak mot sine fire yngre søsken med krav om å bli tilskjøtet de ideelle 4/5 som de hadde overtatt. Partene var enige om at det ikke var aktuelt å oppta noen jordbruksdrift på eiendommen, og at den derfor måtte vurderes som en ren skogeiendom. De var også enige om at eiendommen tilfredsstiller arealkravene i odelsloven § 2. Høyesterett kom på samme måte som lagmannsretten til at odelsløsning måtte nektes fordi vilkåret i § 23, jf. § 1 om at eiendommen må kunne nyttes til landbruksdrift, ikke var oppfylt. Høyesterett uttalte at kravet til størrelse er uttømmende regulert av § 2. Det som ligger i vilkåret i § 1 om at eiendommen må kunne nyttes til landbruksdrift, er for det første at de naturlige forutsetninger for landbruksdrift må være til stede. For det andre må det "være realistisk - sannsynlig - at noen kan være interessert i å drive landbruk på eiendommen med sikte på økonomisk vederlag for arbeidsinnsatsen". Dette innebærer at økonomiske betraktninger vil inngå som moment i vurderingen. Det kan imidlertid ikke oppstilles som noe vilkår at eiendommen skal kunne drives som en selvstendig driftsenhet. Også eiendommer som har karakter av støttebruk, kan være odlingsjord. Det kan heller ikke oppstilles krav om noen bestemt minsteavkastning. Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at det ikke er realistisk å forvente at noen vil være interessert i å drive skogsdrift på eiendommen med sikte på økonomisk vederlag for arbeidsinnsatsen, og at Torgeir Tveiten derfor ikke kunne få medhold i sitt løsningskrav.

Til toppen