Adgang til å motregne skyldig arbeidsgiveravgift i konkursdebitors krav på tilbakebetaling av skatt

24.03.2004, HR-2004-00610-A, (sak nr. 2003-1376), sivil sak, kjæremål
Folketrygdloven § 24-4 sjette ledd jf. skattebetalingsloven § 32 nr. 3. Dekningsloven § 8-1 første ledd
BKA Brødrene Karlsen AS, dets konkursbo (advokat Torkel Moen) mot Staten v/Skattedirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat Erlend Haaskjold)
Matningsdal, Gussgard, Oftedahl Broch, Stabel og Dolva

Boet til BKA Brødrene Karlsen AS ble i oktober 2001 etter oppbud tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Etter konkursåpningen begjærte boet under henvisning til skatteloven § 14-7 tilbakeføring til skatteåret 1999 av underskudd for årene 2000 og 2001. Dette utløste et tilbakebetalingskrav på kr 1.142.400. Da konkursdebitor skyldte arbeidsgiveravgift for 4. og 5. termin 2001 med kr 1.008.313, erklærte skatteoppkreveren under henvisning til folketrygdloven § 24-4 sjette ledd jf. skattebetalingsloven § 32 nr. 3 første punktum motregning for dette beløpet i tilbakebetalingsbeløpet.

Boet bestred motregningsadgangen og klaget motregningen inn for Skien og Porsgrunn namsrett som gav boet medhold. Etter kjæremål kom Agder lagmannsrett til motsatt resultat. Konkursboet påkjærte lagmannsrettens avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som besluttet at kjæremålet i sin helhet skulle avgjøres av Høyesterett. Justitiarius besluttet deretter at partsforhandling skulle finne sted etter de regler som gjelder for ankesaker. Høyesteretts flertall - fire dommere - kom til at lagmannsrettens lovtolking var riktig. Skattebetalingsloven § 32 nr. 3 første punktum sammenholdt med nr. 2 første punktum fastsetter at dersom skattyteren - herunder konkursdebitor - har krav på tilbakebetaling av skatt, kan det offentliges skattekrav motregnes i dette kravet. Når folketrygdloven § 24-4 sjette ledd gir bestemmelsene i skattebetalingsloven om "betaling og innkreving" av skatter anvendelse for avgifter til folketrygden, ville det representere en innskrenkende tolking om ikke § 32 nr. 3 første punktum om motregning i konkurs ble gitt tilsvarende anvendelse. Selv om arbeidsgiveravgiften - i motsetning til trygdeavgiften - ikke omfattes av fellesinnkrevingen for skatter, fant ikke flertallet grunnlag for en slik innskrenkende tolking. Mindretallet - dommer Gussgard - kom derimot til at motregningsadgangen for krav på arbeidsgiveravgift reguleres av skattebetalingsloven § 32 nr. 2 og 3 - begges annet punktum. Hun viste særlig til at dette syntes å ha vært oppfatningen i praksis helt siden vedtakelsen av folketrygdloven i 1966. Da en motregningsadgang etter § 32 nr. 3 første punktum dessuten ville representere et dekningsprivilegium i forhold til de øvrige kreditorene, måtte en motregningsadgang i konkurs kreve en klarere hjemmel enn den generelle henvisningen i folketrygdloven § 24-4 sjette ledd. Som ny anførsel for Høyesterett anførte konkursboet at motregning også var avskåret etter dekningsloven § 8-1 første ledd, idet kravet etter boets oppfatning var oppstått på boets hånd. Da denne anførselen var ny, kunne den ikke prøves ved et videre kjæremål, og dermed heller ikke av Høyesterett. Men Høyesterett tilføyde at da tilbakebetalingskravet i sin helhet var begrunnet i virksomhet på konkursdebitors hånd, kunne ikke anførselen ha ført fram.
Til toppen