Gyldighet av ligning

08.09.2004, HR-2004-01486-A, (sak nr. 2003/1592), sivil sak, anke
Skatteloven av 1999 §11-21
Staten v/Sentralskattekontoret for storbedrifter (advokat Einar Harboe) mot Aker Maritime ASA (advokat Anders V. Heieren)
Oftedal Broch, Utgård, Øie, Støle og Tjomsland

Spørsmål om det inntrer skatteplikt ved gevinst etter at morselskapet solgte aksjer til heleid datterselskap som deretter fusjonerer. To selskaper i Aker-gruppen, Aker RGI og Aker Maritime besluttet i mars 1998 å etablere skipsverftskonsernet Aker Yards med 51 % av aksjene eiet av Aker RGI og 49 % av Aker Maritime. Et av de verftene som skulle overføres til Aker Yards, var det finske Aker Finnyards OY, der Aker Maritime kontrollerte samtlige aksjer.

I forhold til verdivurdering av det finske verftet i mars 1998 var det oppstått en fortjeneste på aksjene på 184,5 millioner kroner. For å unngå skatt på aksjegevinsten opprettet Aker Maritime et 100 % eiet datterselskap, og overførte aksjene dit. Denne overføringen var skattefri etter konsernforskriften 13. mai 1991 gitt i medhold av omdanningsloven 9. juni 1961 nr. 16, se nå skatteloven av 1999 § 11-21. Deretter ble datterselskapet fusjonert inn i Aker Yards uten at fusjonen utløste skattekrav. Ved ligningen ble overføringen av aksjene til Aker Yards gjenstand for gjennomskjæring og gevinsten skattlagt. Ligningen ble opprettholdt i tingretten, men opphevet under dissens i lagmannsretten. Den ble opprettholdt i Høyesterett. Det var ingen tvil om at overdragelsen til datterselskapet utelukkende var skattemotivert. Datterselskapet hadde ingen annen funksjon enn å være mellomstasjon i aksjeoverdragelsen. Videre måtte transaksjonen betraktes som illojal mot konsernforskriften, hvis formål var å unngå beskatning ved overdragelser innen et skattekonsern. Forskriften innebar riktignok generelt en utilsiktet skattefrihet når en konsernintern overføring ble etterfulgt av en fusjon - et forhold som raskt førte til endring av forskriften. Men dette kunne ikke være til hinder for gjennomskjæring av en transaksjonskjede som ble planlagt og gjennomført nettopp for å utnytte denne virkningen. Subsidiært krevde Aker Maritime å yte konsernbidrag, som ville oppveie skatteeffekten av gevinstbeskatningen. Dette ble nektet i overligningsnemnda. Tingretten var enig, men en enstemmig lagmannsrett fant under denne forutsetning at Aker Maritime hadde rett til å endre selvangivelsen. Høyesterett kom til samme resultat. Det er ingen lovregulering av dette spørsmålet. Finansdepartementet hadde i brev 27. juni 1995, omtalt i Lignings-ABC, antatt at det burde gis adgang til å endre konsernbidraget, under forutsetning av "at skattyteren ikke har handlet illojalt overfor ligningsmyndighetene". Aker Maritime hadde ikke handlet illojalt, idet vurderingstemaet her er et annet enn kravet om illojalitet mot skattelovgivningen ved gjennomskjæring. Alle opplysninger var lagt frem, og det var ikke lagt skjul på at hensikten var å spare skatt. Det var etter dette ikke nødvendig for Høyesterett å ta standpunkt til det unntaket Finansdepartementet hadde oppstilt. Det kom under ingen omstendighet til anvendelse i saken.
Til toppen