Legemsbeskadigelse - spørsmål om samfunnsstraff.

10.05.2004, HR-2004-00860-A, (sak nr. 2004/392), straffesak, anke
Straffeloven § 229 annet straffalternativ, jf. § 232, straffeloven § 228 mv.
A (advokat Øivind Østberg) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Pål S. Berg)
Støle, Lund, Rieber-Mohn, Gussgard og Aasland

Saken gjaldt straffutmåling overfor en gutt på den gang 15 år for et tilfelle av legemsbeskadigelse begått under særdeles skjerpende omstendigheter, og et tilfelle av legemsfornærmelse. Legemsbeskadigelsen ble begått av domfelte og to andre, begge 16 år, i fellesskap. Legemsbeskadigelsen var den dominerende ved straffutmålingen. Det var tale om en alvorlig, planlagt og uprovosert voldshandling mot en mann på 62, med slag og gjentatte spark mot hodet. Fornærmede var sykemeldt i mer enn 14 dager.

Domfelte var i juli 2003 idømt samfunnsstraff i 150 timer for blant annet et grovt skadeverk og bilbrukstyverier. Som fellesstraff med denne dommen ble domfelte av tingretten idømt samfunnsstraff i 210 timer. Etter påtalemyndighetens anke ble straffen av lagmannsretten satt til fengsel i 60 dager som særskilt straff. De to 16 åringene fikk 90 dagers fengsel. Domfeltes anke til Høyesterett førte frem, og straffen ble satt til 210 timers samfunnstjeneste som fellesstraff i overensstemmelse med tingrettens dom. Når det gjaldt begrunnelsen, delte retten seg. To dommere mente at utgangspunktet ved denne type grov og uprovosert vold må være ubetinget fengselsstraff også overfor så unge lovovertredere, jf. særlig uttalelse i Rt. 2002 side 742. Men det forelå særlige omstendigheter som tilsa at det kunne forsvares å gi dom på samfunnsstraff i dette tilfellet. Domfelte hadde brutt med sitt gamle miljø, og hadde i over et år avholdt seg fra nye straffbare handlinger. Tre dommere mente at selv om hensynet til den generelle lovlydighet tilsier at det i sin alminnelighet må reageres med ubetinget fengsel mot en så grov voldshandling, er situasjonen en annen overfor så unge lovbrytere de individualpreventive hensyn er tungtveiende. Resultatet ville ha måttet bli samfunnsstraff også uten den positive utvikling som hadde funnet sted.
Til toppen