Skatterett - utenlandsk selskap

11.02.2004, HR-2004-00300-A, (sak nr. 2003/1073), sivil sak, anke
Selskapsskatteloven § 5-5 nr. 2
Armadora AS (advokat Sverre E. Koch) mot Staten v/Sentralskattekontoret for storbedrifter (advokat Einar Harboe)
Støle, Lund, Stabel, Matningsdal og Schei

Saken gjaldt spørsmålet om utbytte fra utenlandsk selskap som var unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtale, skulle medregnes ved beregningen av RISK (Regulering av aksjens inngangsverdi med endring i selskapets skattlagte kapital) for det norske morselskapet.

Armadora AS er et norsk selskap som driver virksomhet innen shipping. Selskapet har en eierandel på litt over 25 prosent i selskapet Masterbulk Pte Ltd. som driver tilsvarende virksomhet i Singapore. Armadora mottok i 1999 et utbytte på kr 55 456 294 fra Masterbulk. På grunn av at det norske selskapet eide 25 prosent av aksjene i Masterbulk, kom skatteavtalen av 19. desember 1997 mellom Norge og Singapore artikkel 24 nr. 2 bokstav c til anvendelse. Etter denne bestemmelse skal utbytte fra selskap hjemmehørende i Singapore være unntatt fra skatt i Norge. I samsvar med dette ble utbyttet trukket ut av det norske selskapets skattepliktige inntekt og holdt utenfor norsk beskatning. Ved ligningen av Armadora i 1999 krevde selskapet at det mottatte utbyttet skulle inngå ved fastsettelsen av RISK. Dette ble ikke akseptert av ligningsmyndighetene, som fravek beregningen. Overligningsnemnda fastholdt etter klage ligningsnemndas vedtak. Den etterfølgende tvist for domstolene gjaldt gyldigheten av dette vedtaket. Armadora tok ut stevning mot staten v/Sentralskattekontoret for storbedrifter. Tingretten kom til at ligningen måtte opheves, og at det ved den nye ligningen skulle legges til grunn at utbyttet fra Masterbulk skulle inngå i RISK for Armadora for inntektsåret 1999. Lagmannsretten kom til et annet resultat, og avsa frifinnelsesdom. Høyesterett - et flertall på tre dommere - kom til at ligningen måtte oppheves. Selv om ordlyden i selskapsskatteloven § 5-5 nr. 2 trakk i retning av at det må være gjennomført en ligningsbehandling i Norge hvor selskapet faktisk er blitt skattlagt for inntekten, kunne det ikke legges til grunn at ordlyden var valgt bevisst med sikte på å skille mellom de to metodene for å unngå dobbeltbeskatning: unntaksmetoden eller kreditmetoden. Utbytte fra utenlandsk selskap er prinsipielt skattepliktig til Norge. Hensynet til å unngå dobbeltbeskatning over landegrensene tilsier at utbyttet kan medtas i RISK-beløpet også når dobbeltbeskatning etter skatteavtalen søkes unngått etter unntaksmetoden. Dette hadde støtte i forarbeidene til selskapsskatteloven, og Finansdepartementet hadde i et høringsnotat i september 1996 om diverse endringer i RISK-reglene betegnet det som tilfeldig at valg av metode for forebyggelse av internasjonal dobbeltbeskatning skal være avgjørende for om inntekter innvunnet i utlandet skal inngå i grunnlaget for årlig RISK-beløp. Et mindretall på to dommere stemte for stadfestelse av lagmannsrettens dom. Den forståelse av bestemmelsen som overligningsnemnda og lagmannsretten hadde bygget på; at inntekt som var unntatt norsk beskatning etter skatteavtale ikke skulle tas med ved fastsettelsen av RISK, har klar forankring i ordlyden, og skatteavtalens regulering av beskatningen av utbytte kunne ikke gis generell virkning for beskatningen av aksjegevinster. Dette måtte særlig gjelde i forhold til det særnorske systemet som RISK-reglene innebærer.
Til toppen