Størrelsen av oppreisningsbeløp - samleie med barn.

25.06.2004, HR-2004-01117-A, (sak nr. 2004/249), sivil sak, anke
Straffeloven § 195, skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b jf. § 3-3
A (advokat Even Rønvik) mot B (advokat Øyvind Abrahamsen)
Coward, Sabel, Matningsdal, Tjomsland og Dolva

En mann på 47 år hadde samleie med en pike på 13 år og 10 måneder etter kontakt på en pratelinje på internett, og han var dømt til fengsel i to år for det. Tingretten tilkjente - under dissens fra rettens formann - ikke oppreisningserstatning til piken, og flertallet uttalte at det ville vært "å sende et feil signal til jenter i denne aldersgruppen". Lagmannsretten tilkjente - under dissens fra to fagdommere og en legdommer - en erstatning på 25 000 kroner. Flertallet mente det burde foretas en viss reduksjon i forhold til en "normalerstatning" ut fra prinsippet i skadeserstatningsloven § 5-1 om skadelidtes medvirkning. Mindretallet mente at det ikke burde foretas slik reduksjon.

Etter anke fra piken satte Høyesterett beløpet til 40 000 kroner - slik mindretallet i både tingretten og lagmannsretten hadde stemt for. Høyesterett uttalte at det ikke er riktig å operere med én normalerstatning ved overtredelser av straffeloven § 195, som kan ha meget forskjellig karakter. Men ved fastsettelsen av oppreisningserstatningen kan man likevel operere med enkelte typetilfeller innenfor overtredelsene av § 195. Ett slikt typetilfelle kan være saker som denne - der en godt voksen mann kommer i kontakt på internett med en ung pike som utgir seg for å være eldre enn hun er, og han utnytter henne seksuelt på en måte som må betegnes som temmelig kynisk. Den unges deltakelse i handlingen er i slike tilfeller åpenbart av en annen karakter enn for eksempel ved overgrep overfor barn på fire-fem år. Men § 195 skal verne mindreårige mot å bli utnyttet seksuelt, og det klare utgangspunktet også ved utmålingen av oppreisning må være at ansvaret ligger hos den voksne. Å sette ned erstatningen fordi den unge har deltatt frivillig i handlingen, kan som hovedregel ikke være aktuelt, og Høyesterett så det som utvilsomt at det ikke burde gjøres her.
Til toppen