Straffutmåling - drap på 14-årig pike

05.02.2004, HF-2004-00247-A (sak nr. 2003/1219), straffesak, anke
straffelovens §§ 233, 1. ledd, 227 og 390 a
A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Inger Wiig)
Rieber-Mohn, Støle, Stabel, Matningsdal, Lund

A ble i tingretten og lagmannsretten dømt til forvaring med tidsramme 13 år og minstetid 8 år for drap av en 14-årig pike og for trusler og truende atferd mot tidligere ektefelle, jf. straffelovens §§ 233 1. ledd, 227 og 390 a. Høyesterett kom derimot til at det ikke var grunnlag for å idømme forvaring.

Man fant at kravet til kvalifisert og reell tilbakefallsfare ikke var oppfylt, til tross for at de oppnevnte psykiatrisk sakkyndige konkluderte med at slik fare forelå. I den forbindelse gis generelle uttalelser om den rolle rettspsykiatrisk sakkyndige er tiltenkt av lovgiver, og som de bør ha, når domfelte er en tilregnelig karakteravviker (dyssosial personlighetsforstyrrelse). Dessuten pekes det på at faktiske opplysninger om domfeltes livsførsel som de sakkyndiges farlighetsbedømmelse bygger på, og som det ikke kan føres straffeprosessuelle bevis for, svekker betydningen av denne bedømmelse. Høyesterett fant også at grunnvilkåret for forvaring ikke var oppfylt. Domfelte er i dag 56 år og vil ved en løslatelse etter alternativ tidsbestemt fengselsstraff på elleve år, være ca. 65 år gammel. En så lang tidsbestemt straff må være tilstrekkelig til å verne samfunnet i dette tilfellet.
Til toppen