Verneting ved krav om erstatning for brudd på en påstått eneforhandleravtale

14.06.2004, HR-2004-01040-A, (sak nr. 2003/1520), sivil sak, kjæremål
Luganokonvensjonen artikkel 5 nr. 1
Agrimann Norge AS (advokat Arne Meltvedt) mot Junkkari OY (advokat Yngvild Thue)
Coward, Flock, Mitsem, Utgård og Aasland

Det norske selskapet Agrimann Norge AS reiste sak ved Nord-Østerdal tingrett mot bl.a. det finske selskapet Junkkari OY med krav om erstatning for brudd på en påstått eneforhandleravtale. Tingretten avviste søksmålet, og lagmannsretten stadfestet tingrettens kjennelse.

Agrimanns kjæremål over lagmannsrettens kjennelse ble henvist til muntlig forhandling i Høyesterett. Heller ikke dette kjæremålet førte frem, men begrunnelsen ble en noe annen enn i de tidligere instansene. Det var nå enighet om at i forhold til Luganokonvensjonen artikkel 5 nr. 1 om oppfyllelsesverneting var det plikten etter eneforhandleravtalen som var "den forpliktelse tvisten gjelder". Uenigheten gjaldt særlig rekkevidden av EF-domstolens avgjørelse fra 2002 i den såkalte WABAG-saken. Domstolen kom der til at det ikke var oppfyllelsesverneting etter artikkel 5 nr. 1 i den parallelle Brusselkonvensjonen når en unnlatelsesforpliktelse overhodet ikke hadde noen geografisk avgrensning. Høyesterett var enig med Junkkari i at det samme måtte gjelde når den påståtte eneforhandleravtalen ikke hadde noe mer bestemt oppfyllelsessted enn at den gjaldt for salg på det norske markedet. Søksmålet måtte da etter hovedregelen i artikkel 2 i Luganokonvensjonen anlegges ved Junkkaris hjemting i Finland. Partene var også uenige om hvorvidt det var inngått noen eneforhandleravtale. Ut fra sin forståelse av artikkel 5 nr. 1 så Høyesterett ikke grunn til å ta standpunkt til om Agrimanns pretensjon om at det var inngått en slik avtale, skulle legges til grunn ved avgjørelsen av vernetingsspørsmålet.
Til toppen