Yrkesskadeerstatning

12.02.2004, HR-2004-00310-A, (sak nr. 2003/670), sivil sak, anke
Lov om yrkesskadeforsikring § 11 første ledd bokstav c
If Skadeforsikring NUF (advokat Emil Bryhn) mot Øystein Wehus (advokat Jakob Wahl)
Støle, Tjomsland, Bruzelius, Flock og Gjølstad

Spørsmålet var om blodpropp som en sveiser pådro seg i arbeidet, skal anses omfattet av bestemmelsen, slik at If Skadeforsikring NUF var ansvarlig som yrkesskadeforsikrer. Øystein Wehus arbeidet som sveiser på Tangen Verft i Kragerø fra 1953. Fra en gang på 1980-tallet gikk bedriften over fra å benytte elektrodesveis til rørtrådsveising. Dette muliggjorde en mer kontinuerlig sveiseprosedyre. Metoden var produsjonsfremmende, men samtidig mer anstrengende for sveiserne med lengre perioder med konsentrert sveisearbeid. Wehus arbeidet blant annet med sveising av dobbeltbunnede skipsseksjoner, og det nødvendiggjorde mye knesittende arbeidsstillinger.

Wehus ble sykemeldt i september 1994 som følge av blodpropp i det ene benet forårsaket av sveisearbeidet. Han hadde etter det ikke vært i arbeid og hadde siden høsten 1995 vært innvilget 100 prosent uføretrygd. I løpet av 1990-årene fikk han plager med nedsatt hørsel samt øresus. I 1995 ble det også konstatert at han hadde pådradd seg en yrkesbetinget vibrasjonsskade i hendene. Wehus krevde skadene dekket som yrkesskade av If Skadeforsikring, som var det selskapet der hans arbeidsgiver hadde tegnet yrkesskadeforsikring. Selskapet aksepterte ikke ansvar under forsikringen, og Wehus tok ut stevning med krav om mènerstatning, lidt ervervstap og tap i fremtidig erverv. Herredsretten og lagmannsretten kom til at Wehus hadde krav på erstatning. Selskapet anket til Høyesterett. Anken gjaldt rettsanvendelsen, idet det ble anført at blodpropp ikke er en sykdom som omfattes av yrkesskadeforsikringen. Det var oppnådd enighet om ménerstatning for vibrasjonsskaden og øresuslidelsen. Et flertall på tre dommere kom til at lagmannsrettens dom måtte stadfestes. Det ble lagt vekt på bestemmelsens ordlyd og på de generelle hensyn som lå til grunn ved vedtakelsen av loven i 1989 - herunder det grunnleggende rettferdssynspunkt at arbeidstakere ikke bør bære følgene av skadelig påvirkning i arbeidsforhold. Yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav c supplerer samme bestemmelse bokstav b, men likevel slik at ikke enhver skade eller sykdom som skyldes arbeidet omfattes av bokstav c. Et mindretall på to dommere kom til at selskapet måtte frifinnes. Etter forarbeidene måtte det legges til grunn at bestemmelsen i bokstav c har en meget begrenset rekkevidde. Blodpropp var ikke en typisk yrkessykdom, verken generelt eller i forhold til Wehus' yrke.
Til toppen