Erstatningsansvar for prosjektering av molo

08.12.2004, HR-2004-02014-A, (sak nr. 2004/214), sivil sak, anke
Skadeserstatningsloven § 5-2
Multiconsult AS (advokat Gunnar Sørlie) mot Mandal kommune (advokat Helge Tofte)
Stabel, Skoghøy, Gussgard, Oftedahl Broch, Aasland

I forbindelse med at Mandal kommune solgte en industritomt på Gismerøya for oppføring av en betongfabrikk. Utbyggingen forutsatte at kommunen måtte bygge en molo mot sjøen. Høsten 1998 engasjerte kommunen sivilingeniør Arnold Moseidjord, som tidligere i egenskap av ansatt i Multiconsult AS hadde prosjektert en molo på Mollskjæret på Gismerøya, til å planlegge prosjektet. Kommunen visste ikke at Moseidjord da var sluttet i Multiconsult. Først under et møte i mars 1999 kom Multiconsult inn i saken. Multiconsult oppfattet ikke da at de også hadde påtatt seg ansvar for den nye moloen. Det ble ikke skrevet kontrakt og derfor ikke inntatt vanlig ansvarsbegrensning, som ville vært på 3 millioner kroner for hvert skadetilfelle. Moloen ble uten videre undersøkelser prosjektert etter tegningene til Mollskjærmoloen. Etter uvær julen 1999 og i mai 2000 ble den påbegynte moloen ødelagt og fabrikkbygningen skadet. SINTEF ble engasjert, og det endte med at en helt ny molo til 40 millioner kroner ble oppført.

Kommunen gikk til sak mot Moseidjord og Multiconsult med krav om erstatning for et netto tap på vel 33 millioner kroner. I tingretten ble kommunen tilkjent 8 millioner, i lagmannsretten vel 31 millioner kroner. Moseidjord ble frifunnet i begge instanser. Multiconsult anket til Høyesterett for så vidt gjaldt Multiconsults ansvar. Som ny anførsel gjorde det gjeldende at ansvaret måtte lempes. Høyesteretts kjæremålsutvalg tillot anken fremmet bare for så vidt gjaldt lempingsspørsmålet. Høyesterett kom til at ansvaret måtte lempes. Flertallet - tre dommere - bygget dette på skadeserstatningsloven § 5-2, som også må gjelde i kontraktsforhold. Flertallet la vekt på at tapet var blitt ekstraordinært stort i et rådgivningsforhold som normalt ikke utløser tap av slike dimensjoner, og hvor avtalt ansvarsbegrensning er vanlig. Kontrakten var inngått på ekstraordinær måte der begge parter hadde ansvar for de uklarheter som førte til tapet. I tillegg var en del av tapet i særlig grad upåregnelig for Multiconsult. Flertallet lempet derfor ansvaret med ca. 1/3 til 23 millioner kroner. Mindretallet kom til at lemping måtte skje på grunnlag av kontraktsrettslige lempingsregler. Kjøpsloven av 1988 § 70 andre ledd inneholder en generell regel om lemping av misligholdsansvar, og denne har dannet mønster for senere kontraktsrettslig lovgivning (håndverkertjenesteloven, avhendingsloven, bustadoppføringsloven, husleieloven og forbrukerkjøpsloven). På bakgrunn av den lovgivningsmessige utvikling som har funnet sted, må det etter mindretallets syn i dag legges til grunn som en generell regel at også ansvar i kontraktsforhold kan lempes. De kontraktsrettslige lempingsreglene er utformet noe annerledes enn skadeserstatningsloven § 5-2, idet disse særskilt fremhever tapets størrelse i forhold til det tap som vanligvis vil oppstå i lignende tilfeller. Etter mindretallets oppfatning må lempingsvurderingen ved mislighold av kontrakt hvor det ikke foreligger noen uttrykkelig lovhjemmel for lemping, skje på grunnlag av vurderingstemaet i kjøpsloven § 70 andre ledd. I det foreliggende tilfellet kom mindretallet til at ansvaret måtte lempes til 18 millioner kroner.
Til toppen