Erstatningskrav mot arbeidsgiver for påstått trakassering på arbeidsplassen

01.12.2004, HR-2004-01985-A (sak nr. 2004/533), sivil sak, anke
skadeserstatningsloven § 2-1
X Networks AS (advokat Lars Holo) mot A (advokat Sigurd-Øyvind Kambestad)
Coward, Rieber-Mohn, Øie, Utgård, Gjølstad

A var ansatt i X fra 1968 frem til våren 1999, da han sluttet på grunn av psykisk sykdom. Han hevdet at sykdommen skyldes trakassering eller mobbing på arbeidsplassen, spesielt lederstilen og oppførselen til lederen i den avdelingen han ble overført til våren 1997. I 2001 reiste han sak mot X med krav om erstatning for lidt og fremtidig inntektstap og for påførte utgifter, og dessuten ménerstatning og oppreisningserstatning. Han fikk medhold i tingretten, bortsett fra når det gjaldt oppreisningserstatning, og Xs anke til lagmannsretten førte ikke frem.Høyesterett kom derimot til at det ikke forelå ansvarsgrunnlag.

Partene var enige om at X svarte for skade voldt ved forsett eller uaktsomhet av avdelingslederen, og at spørsmålet var om han hadde utvist uaktsomhet. Det var antakelig en viss uenighet om hvor streng aktsomhetsnormen er, men uenigheten gjaldt først og fremst bevisbedømmelsen - hva som faktisk hadde skjedd mellom A og avdelingslederen, og hva avdelingslederen burde forstått av As opplevelse av å være krenket. Som uttrykk for trakassering fremholdt A til dels mer konkrete hendelser eller forhold, men først og fremst avdelingslederens generelle holdninger og væremåte. Høyesterett så ikke grunnlag for å se avdelingslederens atferd som en trakassering av A. Dette ble konklusjonen også når man tok i betraktning spesielle personlighetstrekk ved A - det fremgår av erklæringen fra den psykiatrisk sakkyndige som lagmannsretten i stor grad støttet sin avgjørelse på, at A var en nærtakende person, med et stort behov for anerkjennelse. Dette var imidlertid ikke lett å skjønne for andre før A fikk et sammenbrudd i januar 1998, og da kom bedriften inn med forskjellige oppfølgningstiltak. - Årsaksspørsmål, som de pykiatrisk sakkyndige var uenige om, gikk Høyesterett etter dette ikke inn på.
Til toppen