Fastsettelse av skattesats - norsk kontinentalsokkel.

29.05.2004, HR-2005-01041-A, (sak nr. 2004/1734), sivil sak, anke
Ligningsloven § 9-5 nr. 8 tredje ledd og forskrift 20. november 1997 nr. 1181
Allseas Marine Contractors SA (advokat Per Christian Ask) mot Staten v/Sentralskattekontoret for utenlandssaker (Regjeringsadvokaten v/advokat Amund Noss)
Tjomsland, Oftedal Broch, Mitsem, Matningsdal og Lund

Saken gjelder ligningen for Allseas Marine Contractors SA (Allseas) for inntektsårene 1990, 1992 og 1993. For Høyesterett gjaldt saken to hovedspørsmål - allokering av fradrag for fartøyleie og indirekte kostnader til virksomhet på norsk kontinentalsokkel og fastsettelse av skattesats ved summarisk fellesoppgjør overfor selskapet, jf. ligningsloven § 9-5 nr. 8 tredje ledd og forskrift 20. november 1997 nr. 1181.

Allseas driver rørleggingsvirksomhet med to spesialskip. Selskapet er begrenset skattepliktig til Norge. Hovedregelen som følger av rettspraksis, er at indirekte kostnader skal fordeles på samtlige av årets dager - 365-dagersregelen. Allseas gjorde gjeldende at det såkalte sesongunntaket, som ble fastslått i Rt. 2002 side 718, måtte få anvendelse, men fikk ikke medhold. Høyesterett viste til at de to skipene i meget stor utstrekning også om vinteren hadde vært i aktivitet - enten i Nordsjøen eller på oppdrag utenfor Nordsjøen. Heller ikke seilingsperiodene for å utføre oppdrag på andre kontinenter kunne gi grunnlag for å fravike 365-dagersregelen. Det forelå heller ikke opplysninger som tilsa at konkrete seilingsdager i forbindelse med oppdrag utenfor Nordsjøen skulle henregnes virksomheten i Norge. Allseas hadde innberettet for lite inntekt for sine ansatte for inntektsårene 1992 og 1993. Ved forskrift 20. november 1997 nr. 1181 om summarisk fellesoppgjør ble det fastsatt sjablonmessige regler for fastsettelsen av arbeidsgivers ansvar ved unnlatt innberetning av lønn. Etter disse skulle skattesatsen som hovedregel settes til 50 prosent, mens den unntaksvis kunne settes til 35 prosent. Da ligningsnemnda traff vedtak i saken i 1996 var disse reglene ikke fastsatt, og ligningsnemnda anvendte ved sin beregning en skattesats på 28 prosent. Allseas klagde over beregningsgrunnlaget for ansvaret og fikk på dette punkt medhold. Overligningsnemnda - og de senere instanser - fant imidlertid å måtte bygge beregningen av Allseas' ansvar på den nye forskriften og anvendte derfor en skattesats på 35 prosent. Allseas fikk ikke medhold i en anførsel om at skattesatsene i forskriften - på bakgrunn i uttalelser i lovforarbeidene - ikke var hjemlet i ligningsloven § 9-5 nr. 8 tredje ledd. Heller ikke fikk Allseas medhold i at ikrafttredelsesbestemmelsen ikke kom til anvendelse, fordi vedtak var truffet i første instans da forskriften trådte i kraft. Derimot fikk Allseas medhold i at det i dette tilfellet kunne være i strid med Grunnloven § 97 å anvende skattesatsen i forskriften. Reglene om fastsettelsen av det summariske fellesoppgjør må anses som materielle regler og ikke regler av ligningsteknisk karakter. Vurderingstemaet blir her et annet enn i dommene i Rt. 1996 side 1415 og Rt. 2001 side 762. Her er det spørsmål om å pålegge arbeidsgiverne et ansvar for mangelfull innberetning av lønn, noe som kan innebære at det blir knyttet økte byrder til manglende lønnsinnberetning flere år tidligere. Selv om formålet ikke var å påføre arbeidsgiverne økte byrder, ville dette ikke sjelden bli resultatet av de satser forskriften anviser. Det ble også vist til at utformingen av ikrafttredelsesbestemmelsen synes å føre til resultater som kan fremstå som tilfeldige eller vilkårlige. Høyesterett kom til at skattesatsene i forskriften av 20. november 1997 kan ha medført en skjerpelse av ansvaret for Allseas som er i strid med Grunnloven § 97. Ligningen ble derfor på dette punkt opphevet, og det ble bestemt at det summariske fellesoppgjør ved den nye ligningen skal gjennomføres etter de prinsipper som gjaldt før forskriften trådte i kraft.
Til toppen