Hemmeligholdt andel av kjøpesum ved konsesjonspliktig erverv

26.10.2004, HR-2004-01775-A, (sak nr. 2004/608), sivil sak, anke
Konsesjonsloven av 1974 § 19 jf. straffeloven § 166
A og B (advokat Geir Skivik) mot C og D (advokat Karl Wahl-Larsen)
Matningsdal, Støle, Bruzelius, Gussgard og Schei

Ved kjøpekontrakt datert 10. februar 2000 overdro B og A sin landbrukseiendom X i Y kommune tilC og D. Kjøpesummen ble avtalt til kr 2 550 000. Da partene regnet med at det var betydelig fare for at landbruksmyndighetene ikke ville akseptere denne prisen og dermed nekte konsesjon, ble det avtalt at kjøpekontrakten skulle oppgi kjøpesummen til kr 1 800 000. Om restbeløpet, kr 750 000, ble det inngått en skriftlig tilleggsavtale hvoretter beløpet skulle betales enten kontant eller ved "overføring i henhold til instruks fra B og A". I avtalen heter det at "[d]et er i partenes interesse og holde denne avtale strengt konfidensielt". Under konsesjonsbehandlingen fant både kommunen og landbruksdirektøren prisen, kr 1 800 000, noe høy, men under tvil ble det anbefalt å gi konsesjon. Fylkeslandbruksstyret fulgte forslaget og gav konsesjon.

Da C og D hadde betalt kr 300 882,50 av dette beløpet, oppstod det tvist om betaling av restbeløpet. Tvisten hadde særlig utgangspunkt i at C og D mente at A og B ikke hadde oppfylt et løfte om å sørge for odelsfrafall. De var derfor ikke villig til å betale restbeløpet før fristen for odelsløsning utløp. A og B brakte da saken inn for forliksrådet, og i den sammenheng ble landbruksmyndighetene kjent med den reelle kjøpesummen. Da C og D mottok varsel fra fylkesmannens landbruksavdeling om at man vurderte å behandle konsesjonssøknaden på ny om de skulle bli forpliktet til å betale hele beløpet, nektet de å betale restbeløpet. Nedenes tingrett kom til at C og D var pliktig til å betale restbeløpet, men etter anke til Agder lagmannsrett ble C og D under dissens frifunnet. Lagmannsrettens flertall kom til at avtalen var ugyldig i henhold til NL 5-1-2. Høyesterett kom til samme resultat. Da tilleggsavtalen fastsatte at den reelle prisen skulle holdes "strengt konfidensielt", innebar det i realiteten en avtale om at det i konsesjonssøknaden av så vel kjøperne som selgerne skulle gi falsk forklaring til landbruksmyndighetene om kjøpesummen. En avtale med lovstridig innhold er rett nok ikke uten videre ugyldig, jf. Rt. 1993 side 312. Tilleggsavtalen var imidlertid klart i strid med konsesjonslovens formål å sikre en "samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling". Når den da i tillegg forutsatte at det måtte gis falsk forklaring for at den skulle få de ønskede virkninger, ville det være støtende om den skulle håndheves med rettsapparatets hjelp. Høyesterett kom etter dette til at avtalen var ugyldig da den stred mot lov og ærbarhet, jf. NL 5-1-2.
Til toppen