Salærfastsettelse

16.11.2004, HR-2004-01906-A, (sak nr. 2002/582), sivil sak, begjæring
Tvistemålsloven § 52
Paranova AS (advokat Kim Jensen) mot advokat Jonas W. Myhre
Aasland, Lund, Rieber-Mohn, Bruzelius og Støle

I dommen i sak mellom Paranova AS og Merck & Co Inc. m.fl., avsagt 4. juni 2004 (Rt. 2004 side 904), satte Høyesterett salæret som Merck skulle betale til Paranova til 2 000 000 kroner. Paranovas prosessfullmektig, advokat Jonas W. Myhre, hadde krevd 3 546 735 kroner som dels gjaldt saksbehandling og ankeforhandlingen for Høyesterett med 2 777 210 kroner og dels for EFTA-domstolen med 769 525 kroner.

Paranova begjærte at Høyesterett skulle fastsette salæret til advokat Myhre i medhold av tvistemålsloven § 52. Høyesterett kom til at lovgivers intensjoner ikke tilsa at tvistemålsloven § 52 første ledd åpner for rettens fastsettelse av salæret i de tilfeller hvor det er inngått avtale mellom klient og egen prosessfullmektig om salærets størrelse. Det ble vist til at en annen forståelse, i tråd med utviklingen av reglene om avtalerevisjon, ville forutsette en helhetsvurdering som vanskelig kan skje innen rammen av § 52, og at en slik vurdering kan skje på en mer betryggende måte ved et ordinært søksmål. Advokat Myhre og Paranova hadde avtalt løpende fakturerering av arbeidet. Det fremgikk av fremlagte fakturakopier at hver enkelt faktura knyttet seg til utført og spesifisert arbeid. Betalingen fremsto derfor ikke som forskudd på endelig oppgjør. Etter Høyesteretts syn var det da mest nærliggende å se forholdet som en avtale om honoraret for det utførte arbeid. Høyesterett kom til at § 52 i et slik tilfelle ikke ga hjemmel i til å fastsette salæret.
Til toppen