Opphevelse av knekkpunktregelen i lov om Statens Pensjonskasse - forholdet til løpende pensjoner

23.05.2006, HR-2006-00855-A, (sak nr. 2006/57), sivil sak, anke
Pensjonsloven 22
Staten v/Statens Pensjonskasse og Staten v/Fornyings- og administrasjonsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Karin Fløistad) mot Gruppe for likestilling etter oppheving av knekkpunkt v/Arbeids
Tjomsland, Oftedal Broch, Kaasen, Stabel og Lund

Ved lov 7. juli 2000 nr. 67 ble den såkalte knekkpunktregelen, som innebar at inntekt mellom 8 og 12 G bare ble medregnet i pensjonsgrunnlaget med en tredjedel, opphevet. Statens Pensjonskasse praktiserte loven slik at endringen bare fikk anvendelse for dem som er blitt pensjonert etter 1. mai 2000.

Gruppe for likestilling etter oppheving av knekkpunkt, som da bestod av 230 pensjonister som hadde rett til pensjon fra Statens Pensjonskasse og som var pensjonert før 1. mai 2000, gikk til søksmål mot staten med krav om fastsettelsesdom for erstatningsansvar for det tap medlemmene av gruppen var blitt påført ved at lovendringen ikke var anvendt for dem. Gruppen fikk medhold i tingretten. Staten påanket dommen, og kjæremålsutvalget tillot anke direkte til Høyesterett. Høyesterett kom til at statens anke måtte tas til følge. Det fremgikk helt entydig av lovforarbeidene at det var lovgivers mening at de som ble pensjonert før 1. mai 2000 ikke skulle omfattes av endringen. Forholdet var ikke omtalt i ikrafttredelsesbestemmelsen, men denne måtte forstås også på grunnlag av andre tolkingsfaktorer. Det avgjørende for Høyesterett var de klare og entydige forutsetninger med hensyn til løsningen av det foreliggende spørsmål, som lovforarbeidene - blant annet under henvisning til pensjonsloven § 22 - ga uttrykk for. Det forelå etter Høyesteretts syn ikke omstendigheter knyttet til lovbehandlingen som tilsa at ikrafttredelsesbestemmelsen skulle forstås på en annen måte. Lovgivers mening med lovforslaget var kommet klart til uttrykk i lovforarbeidene, og Høyesterett kunne ikke se at domstolene - på grunnlag av en selvstendig vurdering av de lovgivningspolitiske hensyn - kunne sette denne til side. En eventuell revurdering må i tilfelle foretas av lovgiver.
Til toppen