Tvist om gyldighet av ektepakt - spørsmål om taushetsplikt

23.05.2006, HR-2006-00868-A, (sak nr. 2005/1789), sivil sak, KJÆREMÅL
Tvistemålsloven §§ 250 og 251, jf. § 205.
A (advokat Rasmus Asbjørnsen) mot B og C (advokat Cato Schiøtz)
Lund, Coward, Kaasen, Tønder og justitiarius Schei

I tvist mellom avdødes sønn og gjenlevende ektefelle om gyldigheten av en ektepakt der avdøde hadde overført en fast eiendom vederlagsfritt til ektefellen, krevde sønnen fremlagt alle utkast og forarbeider til ektepakten og tilknyttet korrespondanse. Kravet var rettet både mot gjenlevende ektefelle og mot den advokaten som hadde bistått ektefellene i forbindelse med ektepakten. I tingretten og lagmannsretten førte kravet ikke frem. Videre kjæremål ble henvist til Høyesterett som opphevet tingrettens og lagmannsrettens avgjørelser.

Når det gjaldt kravet mot advokaten hadde lagmannsretten antatt at taushetsplikten bare kunne modifiseres etter klientens død om det forelå såkalt formodet samtykke, som det ikke gjorde. Høyesterett fant lovtolkingen for snever: Reelle hensyn tilsier unntak fra taushetsplikten etter klientens død i tilfeller der fordelene ved unntaket er vesentlig større enn den krenkelse av fortroligheten mellom klient og advokat det vil dreie seg om. Selv om hensynet til avdøde står i forgrunnen er også rettsetterfølgernes interesser, opplysningenes karakter og formålet med bruken av dem av betydning. I saken mot gjenlevende bygget lagmannsretten på at hun ikke selv satt med dokumentene, og selv om hun lett kunne få hånd om dem, og de derfor rettslig sett var i hennes besittelse, kunne hun ikke pålegges å fremlegge dem uansett om hun for sin egen del hadde løst advokaten fra taushetsplikten. Dette tok lagmannsretten derfor ikke stilling til. Høyesterett fant også denne lovtolkingen uriktig.
Til toppen