Tvangsekteskap, trusler og legemsfornærmelse

15.02.2006, HR-2006-00258-A, (sak nr. 2005/1554), straffesak, anke
Straffeloven § 222 andre ledd første straffalternativ
I. Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Terje Nybøe) mot A mfl. (advokat Anders Brosveet) II. A mfl. (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Terje Nybøe)
Skoghøy, Gussgard, Coward, Støle og Aasland

Saken gjaldt anke over lovanvendelsen ved domfellelse for overtredelse av bestemmelsen om tvangsekteskap i straffeloven § 222 andre ledd første straffalternativ og straffutmålingen for dette forhold samt for trusler og legemsfornærmelse som stod i nær forbindelse med dette.

C, som er født i 1987, ble i 2004 av sin far og sin halvbror under trusel om at hun ellers ville bli drept, tvunget til å skulle inngå ekteskap i Irak. Det ble opprettet ekteskapskontrakt, foretatt en religiøs vigsel av en imam og holdt en fest hvor den utpekte brudgom gav fornærmede gull i brudegave. Ekteskapsinngåelsen var imidlertid ikke blitt formelt registrert ved en domstol - noe som etter irakisk rett er nødvendig for at det skal anses som gyldig stiftet. I motsetning til tingretten og lagmannsretten kom Høyesterett til at siden ekteskapet ikke var blitt gyldig stiftet etter irakisk rett, kunne de som hadde utøvd tvangen, ikke straffes for fullbyrdet overtredelse av § 222 andre ledd, men bare for overtredelse av den alminnelige bestemmelse om tvang i § 222 første ledd eller forsøk på overtredelse av andre ledd. I den foreliggende sak omfattet gjerningspersonenes forsett formell ekteskapsinngåelse i Irak. De måtte da dømmes for forsøk på overtredelse av § 222 andre ledd. Ved straffutmålingen tok Høyesterett utgangspunkt i at retten til selv å bestemme hvem man skal gifte seg med, er en grunnleggende menneskerettighet. Det ble i skjerpende retning blant annet tillagt vekt at den tvang som var utøvd, var grov, og at fornærmede bare var 17 år. I tillegg kom de øvrige trusler og legemsfornærmelsen. Som moment i formildende retning ble det lagt vekt på at det ekteskap som var forsøkt fremtvunget, ikke hadde resultert i noe samliv. Etter straffeloven § 51 skal forsøk straffes mildere enn fullbyrdet forbrytelse, men i dette tilfellet ble det tillagt liten betydning at det bare forelå forsøk, da fornærmede i sin kultur langt på veg blir betraktet som gift selv om ekteskapet ikke er blitt formelt registrert. Tingretten hadde satt straffen for fornærmedes far til fengsel i 10 måneder og for halvbroren til fengsel i 8 måneder, mens lagmannsretten hadde fastsatt straffene til fengsel i henholdsvis 1 år og 9 måneder og 1 år og 5 måneder. Høyesterett skjerpet straffen til fengsel i 2 år og 6 måneder for faren og 2 år for halvbroren.
Til toppen