Uaktsomt drap - lekestativ som brøt sammen

30.01.2006, HR-2006-00164-A, (sak nr. 2005/1133), straffesak, anke
Straffeloven §239 første straffalternativ
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Thronæs) mot 1. A (advokat Atle Helljesen) 2. B (advokat Olle Nohlin)
Rieber-Mohn, Støle, Bruzelius, Stang Lund og justitiarius Schei

Saken gjaldt straffutmåling ved uaktsomt drap, jf. straffelovens § 239 første straffalternativ, og i den forbindelse overtredelse av produktkontrolloven med tilhørende forskrifter. Bakgrunnen for saken var at et lekeapparat som ble satt opp på en skole i X, brøt sammen under ordinær lek og falt over en 12 år gammel pike, som samme kveld døde av indre skader.

Produsenten og leverandøren ble tiltalt for uaktsomt drap og overtredelse av produktkontrolloven. De ble trukket til ansvar for mangelfull planlegging av lekeapparatet. Før materialvalg og konstruksjon var det ikke foretatt styrkeberegning av apparatet. Da det etter kort tids bruk viste seg at en av de vertikale bærestolpene bøyde seg, ble det iverksatt en høyst mangelfull reparasjon, heller ikke denne gang med styrkeberegning. Tingretten dømte begge to etter tiltalen til en straff av fengsel i 6 måneder og hver av dem til en oppreisning til avdødes foreldre på 200 000 kroner. Etter anke reduserte lagmannsretten straffen til fengsel i 120 dager og reduserte oppreisningsbeløpet til 100 000 kroner for hver av dem. En av lagdommerne stemte for 6 måneders fengsel og 150 000 kroner i oppreisning. Etter påtalemyndighetens anke ble straffen satt til 6 måneders fengsel for begge. Som tingrett og lagmannsrett kom Høyesterett til at den utviste uaktsomhet måtte karakteriseres som grov for begge de domfelte. Lekeapparatet som besto av to vertikale stålstolper på hver 7 meter og en tverrbjelke av stål på 12 meter, hadde et betydelig skadepotensiale. Høyesterett la særlig vekt på at produsent og leverandør planla, produserte, leverte og reparerte et lekeapparat med betydelig skadepotensiale, uten at noen av dem hadde den fagkyndighet som er nødvendig for å kvalitetssikre et slikt produkt, og uten at noen av dem fant det påkrevd å innhente ekstern fagkyndig beregning av hvordan et slikt apparat må være for at ulykker skal unngås. Den oppreisning som lagmannsretten hadde idømt, ble av de etterlatte anket særskilt etter straffeprosesslovens § 435 og ble av Høyesterett behandlet som egen sivil sak i sammenheng med straffesaken, se Høyesteretts dom av 30. januar 2006 i sak HR-2006-00165-A.
Til toppen