Rettslig interesse mot gyldighet av vedtak

19.06.2006, HR-2006-01057-A, (sak nr. 2005/1626), sivil sak, KJÆREMÅL
Tvistemålsloven § 54 og EMK artikkel 13 jf. artikkel 10
TV 2 AS (advokat Trond Sollund) mot Staten v/Helse- og omsorgsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Therese Steen)

Rt-2006-769

Dommere: Støle, Stang Lund, Stabel, Kaasen og Gjølstad

TV 2 AS hadde anlagt sak mot staten for å få prøvd et forbud mot et innslag som var blitt bedømt som reklame for et reseptpliktig legemiddel. Vedtaket var rettet mot leverandøren av legemidlet. Spørsmålet i saken var om TV 2 hadde rettslig interesse i et søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. tvistemålsloven § 54 og EMK artikkel 13.

Tingretten avviste saken, og lagmannsretten stadfestet tingrettens kjennelse. Lagmannsrettens kjennelse var enstemmig for så vidt gjaldt spørsmålet om rettslig interesse etter tvistemålsloven § 54. Men en av dommerne stemte for at den delen av søksmålet som gjaldt krav om dom for krenkelse av konvensjonen - artikkel 10 om ytringsfrihet - skulle fremmes. Saken var henvist til behandling av Høyesterett. TV 2 supplerte for Høyesterett kravet om dom for ugyldighet med ulike alternative varianter av fastsettelsessøksmål. Høyesterett kom til at lagmannsrettens kjennelse måtte stadfestes. I forhold til spørsmålet om rettslig interesse etter tvistemålsloven § 54 var det sentrale søksmålets art og aktualitet. Utgangspunktet er at man ikke kan få dom for abstrakte rettsforhold, og det er sammenheng mellom aktualitetskravet og behovet for rettslig avklaring. Vedtaket i saken var rettet mot leverandøren av det aktuelle legemidlet, og TV 2 var ikke part etter dette. Kampanjen var avsluttet lenge før forbudet ble nedlagt, og da søksmålet ble reist var det gått innpå tre år siden annonseringen var avsluttet. En indirekte og avledet interesse i å få avklart en rettsuvisshet av generell eller abstrakt karakter - her tolkning av en bestemmelse i legemiddelforskriften - var ikke tilstrekkelig når selskapet ikke hadde en konkret interesse knyttet til vedtaket. Selskapet hadde heller ikke krav på å få fremmet søksmålet i medhold av EMK artikkel 13 jf. artikkel 10. Også konvensjonen bygger på at det gjelder et aktualitetskrav, og i utgangspunktet må klageren selv være direkte berørt av statens inngrep og ha en aktuell interesse i saken. Det var etter dette ikke foranledning til å gå inn på øvrige innsigelser som staten hadde reist knyttet til anvendelse av artikkel 13.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen