Overprøving av vedtak av fylkesnemnda for sosiale saker om omsorgsovertakelse

19.12.2006, HR-2006-02123-A, (sak nr. 2006/953) sivil sak, anke

Barnevernsloven § 4-12 og samværsrett etter § 4-19

X kommune (advokat Jahn Knapstad) mot A (advokat Per Norweel Pedersen) og B (advokat Odd Seim)

Rt-2006-1672

Dommere: Skoghøy, Stang Lund, Flock, Endresen, Lund

B og A, som hadde truffet hverandre i 1995 og flyttet sammen i 1997, fikk 9. oktober 1997 C. De var samboere til 18. august 2004. B flyttet da på krisesenter sammen med barnet. Senere har hun flyttet til Sverige.

På bakgrunn av bekymringsmelding fra far, iverksatte barnevernet nærmere undersøkelser og fremmet forslag for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Under fylkesnemndas behandling inngikk foreldrene avtale om at far skulle overta omsorgen for C, mens mor skulle ha en nærmere fastsatt rett til samvær. Fylkesnemnda traff 16. mars 2005 vedtak om at barnevernstjenesten skulle overta omsorgen for C, og begge foreldre fikk rett til samvær seks timer seks ganger i året. Omsorgsovertakelsen ble gjennomført ved at C ble plassert i fosterhjem 20. april 2005.

Fylkesnemndas vedtak ble av begge foreldrene brakt inn for tingretten. A gjorde prinsipalt gjeldende at det ikke var grunnlag for omsorgsovertakelse og subsidiært at foreldrene måtte gis en mer omfattende samværsrett. B var enig i at kommunen overtok omsorgen, men krevde en mer omfattende samværsrett.

Tingretten stadfestet fylkesnemndas vedtak. Begge foreldrene anket til lagmannsretten på samme grunnlag som de hadde brakt saken inn for tingretten. Under dissens (fire mot tre) opphevde lagmannsretten fylkesnemndas vedtak.

Kommunen anket til Høyesterett, og Høyesterett tok enstemmig anken til følge og stadfestet tingrettens dom.

Det var oppnevnt ny sakkyndig for Høyesterett. I samsvar med erklæringene fra den sakkyndige for lagmannsretten og den sakkyndige for Høyesterett konkluderte Høyesterett med at det forelå en alvorlig mangel i den omsorg C hadde fått før barnevernet overtok omsorgen for ham, og at behovet for omsorgsovertakelse fortsatt var til stede, jf. barnevernsloven § 4-12 første ledd bokstav a, jf. andre ledd. Som følge av omsorgssvikt, understimulans og eksponering for intens og skadelig voksenkonflikt var C påført en relasjonsskade, som gjør at han har et sammensatt og særskilt omsorgsbehov. Høyesterett fant at far ikke har de forutsetninger som er nødvendig for å gi C den omsorg han trenger, og at manglene ved omsorgsevnen er av en slik karakter at de ikke kan kompenseres ved hjelpetiltak.

Høyesterett fant heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å endre den samværsrett fylkesnemnda hadde fastsatt. Det ble overlatt til barnevernet å følge utviklingen og eventuelt øke samværet med den ene eller begge foreldrene dersom hensynet til C gav grunnlag for det.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen