Lovtolkingsspørsmål. Motarbeiding av rettsvesenet

21.09.2006, HR-2006-01606-A, (sak nr. 2006/1093), straffesak, anke,
Straffeloven § 132 A
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)

Rt-2006-1147

Dommere: Bruzelius, Sverdrup, Tønder, Oftedal Broch, Tjomsland

A ble i tingretten funnet skyldig i blant annet forsøk på ran, forsøk på utpressing og motarbeiding av rettsvesenet, og dømt til ubetinget fengsel i ett år og seks måneder. Etter anke ble han av lagretten frifunnet for forsøk på og ran og forsøk på utpressing, men i stedet funnet skyldig i legemsfornærmelse i tillegg til motarbeiding av rettsvesenet. Lagmannsretten satte straffen til fengsel i ti måneder. Straffen var en fellesstraff med en reststraff på 163 dager etter løslatelse på prøve etter soning av en tidligere dom. Varetektsfradraget ble satt til 209 dager. A satt i fullstendig isolasjon på tidspunktet for lagmannsrettens dom etter en episode i fengselet. Lagmannsretten innrømmet ham ekstra fradrag for den første perioden i isolasjon, men ikke etter at han hadde takket nei til overføring til fellesavdeling.

Høyesteretts flertall - fire dommere - forkastet anken. Samtlige dommere var enige om at domfelte hadde krav på ekstra fradrag for fullstendig isolasjon. Ettersom tilbudet om flytting falt bort da fengselsmyndighetene aksepterte at han ikke ville flytte til fellesskapsavdeling av frykt for ande innsatte, var denne ikke frivillig.. Lovtolkingsspørsmålet gjaldt om lagmannens rettsbelæring bygget på en uriktig lovforståelse. I rettsboken var protokollert at han hadde uttalt: "Jeg ber lagretten legge til grunn at § 132a kan anvendes selv om tiltalte mente at anmeldelsen var uriktig". Under henvisning til lovens forarbeider uttalte flertallet at straffebudet i § 132 a beskytter en anmelder - som aktør i rettsvesenet - i tilfeller der saken senere blir henlagt eller den anmeldte frifunnet. Etter flertallets syn er straff da ikke utelukket selv om gjerningsmannen mener at anmeldelsen er uriktig. Flertallet tilføyde at falsk anmeldelse - etter en uttalelse i forarbeidene - ikke bringer forholdet inn under § 132 a. Men etter flertallets syn var det ikke en feil av lagmannen å unnlate å gå inn på dette, så lenge det ikke var blitt anført at anmeldelsen var falsk. Anmeldelsen i dette tilfelle gjaldt legemsfornærmelse, men inneholdt elementer som medførte at det prinsipalt ble tatt ut tiltale for forsøk på ran, subsidiært legemsfornærmelse. Mindretallet - en dommer - stemte for at lagmannsrettens dom ble opphevet når det gjaldt domfellelsen for overtredelse av straffeloven § 132 a, og at straffen for de øvrige forhold ble satt til fengsel i åtte måneder. Mindretallet forsto straffeloven § 132 a slik at den som tror at fornærmede har inngitt en falsk anmeldelse, ikke kan straffes for overtredelse av § 132 a. Etter mindretallets syn var rettsbelæringen i dette tilfellet ufullstendig når unntaket for falsk anmeldelse ikke ble nevnt. Siden anmeldelsen ga grunnlag for den prinsipale tiltalen for forsøk på ran og forsøk på utpressing, som domfelte ble frifunnet for, kunne man etter mindretallets mening ikke se bort fra muligheten for at feilen kunne ha hatt betydning for lagrettens avgjørelse.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen