Foreldelse av krav etter aksjeloven

Høyesteretts dom 15.2.2007, HR-2007-00318-A, (sak nr. 2006/1329) sivil sak, anke
Aksjeloven § 2-19
Kristiansand Dataopplæring AS, dets konkursbo (advokat Øystein E. Krabberød) mot Jan Erik Sedal m.fl. (advokat Kjetill Mellum)

Rt-2007-220

Dommere: Flock, Rieber-Mohn, Endresen, Bruzelius, Lund

Da IT-Akademiet Kristiansand AS ble stiftet, ble hele aksjekapitalen på kr 500 000 tegnet av morselskapet, IT-Akademiet Oslo AS. Beløpet ble innbetalt direkte til et tredje selskap, IT-Akademiet Agder AS, hvor dette morselskapet også var aksjonær.

Innbetalingen var vederlag for verdier knyttet til forutgående oppstart av virksomhet som det nystiftede selskapet overtok. Til tross for dette avga selskapets revisor erklæring til Foretaksregisteret om at aksjekapitalen var innbetalt kontant til selskapet, jf. aksjeloven § 2-18 annet ledd. Selskapet gikk konkurs knapt to år etter stiftelsen.

Bobestyreren fremsatte krav etter aksjeloven § 2-19 mot revisor, hans arbeidsgiver og ansvarsassurandøren, med krav om betaling av kr 500 000. Boet vant saken for tingretten, mens lagmannsretten frifant de saksøkte. Lagmannsretten fant at foreldelse av det senere konkursrammede selskaps krav etter aksjeloven § 2-19 startet da revisor utstedte den uriktige erklæringen i september 2000. Boet trådte inn i selskapets krav, jf. dekningsloven § 2-2, og foreldelse inntrådte i september 2003.

Høyesterett tok boets anke til følge. Retten fant enstemmig at revisor hadde et ansvar etter aksjeloven § 2-19, og at dette ikke ble redusert eller falt bort ved et eventuelt tingsinnskudd så lenge dette ikke var bekreftet etter aksjelovens regler.

Til spørsmålet om foreldelse fremhevet Høyesteretts flertall at det ved den aktuelle konstellasjon i saken med morselskap som eneste aksjonær, ikke var noen som i tiden frem til konkursåpningen var interessert i å fremme noe krav på selskapets vegne. Ut fra det formål aksjeloven § 2-19 hadde og det reelle hensyn som var til stede, måtte kreditorfellesskapet i dette tilfellet kunne fremme kravet på selvstendig basis. Selv om selskapets krav ble foreldet etter foreldelsesloven § 3, måtte foreldelse av konkursboets krav følge regelen i foreldelsesloven § 9, hvor starttidspunktet ikke kunne være tidligere enn ved konkursåpningen.

Mindretallet, dommer Lund, var enig med flertallet i tolkingen av § 2-19, men fant i likhet med lagmannsretten at det ved spørsmålet om foreldelse måtte tas utgangspunkt i at boet etter dekningsloven § 2-2 gjorde gjeldende selskapets krav som foreldes etter foreldelsesloven § 3. Noen tilleggsfrist kunne ikke oppstilles, verken for selskapet eller konkursboet.

Les avgjørelsen i sin helhet

 

Til toppen