Tolking av testament

Høyesteretts dom 8.1.2007, HR-2007-00038-A, (sak nr. 2006/1247), sivil sak, anke
Arveloven § 5 første ledd
A og B (advokat Arild Paulsen) mot C (advokat Frode Henning Antonsen)

Rt-2007-16

Dommere: Bruzelius, Sverdrup, Utgård, Stang Lund, Gjølstad

D, som satt i uskiftet bo, døde i oktober 2003. Ektefellene D og E hadde to livsarvinger. D oppretter testament i mars 2003. I dette begrenset han sønnens del av boet etter ham til 1 million kroner, jf. arveloven § 29 første ledd annet punktum. Han fastsatte videre at 1/3 av resten av boet etter ham skulle tilfalle dattersønnen.

Det ble åpnet offentlig skifte i uskifteboet. Uskifteboets verdier i Norge er anslått til ca. 15 millioner kroner. I tillegg kommer verdier i utlandet, dels verdien av en stiftelse som D hadde opprettet i Liechtenstein i april 2003, ca. 9,6 millioner og dels verdier i Sveits for noe mer enn 100 000 kroner.

Formuen i utlandet var ukjent i Norge, og spørsmålet i saken var om testamentet også omfattet denne, slik at beløpsbegrensningen på 1 million kroner også omfattet denne delen av arven etter D.

For tingretten og lagmannsretten gjaldt saken også en rekke andre spørsmål. For så vidt gjaldt testamentet kom tingretten til at dette omfattet hele formuen etter D, mens lagmannsretten kom til motsatt resultat.

Høyesterett kom etter en konkret tolking av testamentet til at dette måtte forstås slik at det omfattet hele Ds del av uskifteboet, også stiftelsen i Liechtenstein og verdiene i Sveits. Selv om opprettelsen av stiftelsen nok var begrunnet i et ønske om å holde midlene i utlandet ukjent for norske myndigheter, skyldtes opprettelsen også et ønske om å unndra sønnen deler av morsarven. Høyesterett fant det etter det opplyste ikke tvilsomt at D, dersom han hadde vært klar over at stiftelsen ville bli en del av det norske uskifteboet, ville ha ment at begrensningen av sønnens farsarv også skulle gjelde midlene i stiftelsen.

Les avgjørelsen i sin helhet

 

Til toppen