Midlertidig forføyning mot kringkasting av Brennpunkt-dokumentar

Høyesteretts kjennelse 14.3.2007, HR-2007-00506-A, (sak nr. 2006/1694), sivil sak, kjæremål
Grunnloven § 100
Christer Tromsdal (advokat Nicolai V. Skjerdal) mot Norsk Rikskringkasting AS (advokat Jon Wessel-Aas) Hjelpeintervenient Norsk Redaktørforening (advokat Vidar Strømme)

Rt-2007-404

Dommere: Stang Lund, Skoghøy, Oftedal Broch, Sverdrup, Lund

Tromsdal samarbeidet i 2004 og 2005 med politiet og ga opplysninger til politiet med sikte på å få oppsporet utbyttet etter NOKAS-ranet. Samtidig ga han en journalist opplysninger om samarbeidet og tilgang til opplysningene blant annet gjennom videoopptak av Tromsdal uten å si noe til politiet. Journalisten formidlet sin viten til NRK til bruk i et TV-program om politiets etterforskningsmetoder. Tromsdals rolle skulle være en viktig del av programmet 

 

Da Tromsdal etter hvert ble klar over dette, krevde han midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15 for å få stanset sendingen av programmet. Oslo byfogdembete fant bevist at kringkasting av TV-programmet ville utsette Tromsdal for ”overhengende livsfare” og besluttet i oktober 2005 å forby NRK å sende programmet. Byfogdens rettsanvendelse ble brakt inn for lagmannretten, som etter at prosessuelle spørsmål var avklart gjennom videre kjæremål, opphevet byfogdembetes kjennelse i september 2006. Et videre kjæremål over lagmannsrettens rettsanvendelse til Høyesterett førte ikke fram.

 

Høyesterett la til grunn at i forhold til Grunnloven og EMK kunne både den generelle lovtolking og den konkrete lovanvendelse prøves i et videre kjæremål.

 

Høyesterett fant at Grunnloven § 100 fjerde ledd ikke er til hinder for at midlertidige forføyninger i særlige tilfeller kan brukes for å stanse ytringer. Flertallet på fire dommere la til grunn at den faresituasjon byfogden la til grunn, medfører at det skal foretas en avveining etter § 100 annet ledd. Den fare som Tromsdal ble utsatt for, må holdes opp mot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøking, meningsutvekslingen i et demokrati og individets frie meningsdannelse. Ved avveiningen er utgangspunktet at Grunnloven § 100 gir enhver rett til å ytre seg. Flertallet konkluderte med at virkningen av inngrepet var så omfattende at hensynet til Tromsdal i dette tilfellet ikke kunne gi grunnlag for et forbud mot kringkasting.

 

Dommer Skoghøy bygde sin avgjørelse på at det ikke fantes noen hjemmel i formell lov som ga grunnlag for å forby TV-programmet. Programmet var ikke ærekrenkende og ble heller ikke rammet av straffeloven § 390 om privatlivets fred. Ut fra lagmannsrettens bevisbedømmelse var heller ikke vilkårene for nødrett oppfylt.

 

Les avgjørelsen i sin helhet

 

Til toppen