Hjemmelsgrunnlaget for visitasjon

Høyesteretts kjennelse 12.06.2007, HR-2007-01044-A, (sak nr. 2007/267), straffesak, anke
Politiloven § 10
A og B (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Quigstad)

Rt-2007-940

Dommere: Bruzelius, Indreberg, Øie, Coward, Gjølstad

Saken gjaldt hjemmelsgrunnlaget for visitasjon, jf. politiloven § 10 jf. § 8 nr. 3 jf. § 6, og om det var adgang til å utøve nødverge dersom visitasjonen var ulovhjemlet.

 

A ble politianmeldt for legemsfornærmelser, og to polititjenestemenn oppsøkte ham hjemme for å innhente hans personalia. Etter at tjenestemennene hadde kommet inn i boligen forsøkte den ene å gripe As lommebok i hans lomme, men A slo bort hånden og gikk mot soverommet. Det oppstod deretter håndgemeng som førte til tiltale mot A og hans samboer for overtredelse av straffeloven § 127 første ledd første straffalternativ, og mot samboeren for overtredelse av § 326 nr.1.

 

A og hans samboer ble dømt i tingretten til henholdsvis fengsel i 45 dager og samfunnsstraff i 40 timer. Straffen for A omfattet også de legemsfornærmelsene som var bakgrunnen for polititjenestemennenes besøk.

 

De domfeltes anker ble henvist til lagmannsretten for så vidt gjaldt overtredelsene av §§ 127 og 326. Lagmannsretten opprettholdt domfellelsene, og mente at visitasjonen hadde tilfredsstillende lovhjemmel. Saken ble avgjort under dissens. Straffen for A ble endret til fengsel i 35 dager.

 

De domfeltes anke til Høyesterett ble fremmet til Høyesterett for så vidt gjaldt spørsmålet om A ble visitert uten lovhjemmel, og hvilken betydning dette i  tilfelle har for adgang til å utøve nødverge.

 

Forsvarer og aktor var under ankeforhandlingen enige om at politiloven § 10 jf. § 8 første ledd nr. 3 ikke hjemlet visitasjon i et tilfelle som det foreliggende. Heller ikke aktors påstand om at visitasjonen kunne hjemles i politiets generalfullmakt, jf. lovens § 6 fjerde ledd, førte frem. Det ble vist til uttalelser i forarbeidene til politiloven.

 

Høyesterett kom således til at visitasjonen var ulovhjemlet, men, slik lagmannsretten hadde vurdert bevisene, kunne retten ikke se at dette berettiget de etterfølgende voldshandlinger som nødvergehandlinger. Ankene ble deretter forkastet.

 

Les avgjørelsen i sin helhet

 

Til toppen