Straffutmåling for økonomisk kriminalitet

Høyesteretts dom 19.06.2007, HR-2007-01102-A, (sak nr. 2007/440), straffesak, anke
Straffeloven § 317
A, B og C (advokat Atle Helljesen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Petter Nordeng)

Rt-2007-973

Dommere: Skoghøy, Utgård, Indreberg, Endresen, Gjølstad

Saken gjaldt straffutmåling for økonomisk kriminalitet hvor det dominerende forhold var grovt heleri, samt fastsettelse av inndragning overfor personer som i god tro hadde mottatt utbytte av straffbare handlinger som gave.

 

A var dømt for i egenskap av styreleder og daglig leder i to aksjeselskaper i perioden fra januar 2002 til april 2003 å ha bistått britiske selskaper til å sikre utbytte av unndragelse av britisk merverdiavgift. Bistanden gikk ut på å la de to aksjeselskapene som A var styreleder og daglig leder i, fremstå som formidlere av mobiltelefoner fra selgere utenfor Storbritannia til kjøpere i Storbritannia, opprette bankkonti i X i selskapenes navn og å registrere selskapene i dansk merverdiavgiftsregister. Den omsetning som de britiske kjøperne ikke hadde oppgitt til merverdiavgiftsmyndighetene, utgjorde £ 589 000 000, og den avgift som på denne måten var unndratt, utgjorde rundt £ 85 000 000. Som vederlag for bistanden hadde de selskaper A representerte, mottatt kr 33 136 627. Dette vederlaget fremstod formelt som provisjon for formidlingen av mobiltelefoner, men var etter det lagmannsretten hadde lagt til grunn, i realiteten vederlag for å bistå de britiske kjøperne med å sikre utbyttet av deres avgiftsunndragelse. For dette forholdet var A dømt for grovt heleri – overtredelse av straffeloven § 317 første, jf. tredje ledd slik disse bestemmelsene lød før lovendring i 2006.

 

Av det vederlag As selskaper skulle motta, var ca. kr 1,2 millioner utbetalt direkte til A personlig. For dette beløp var A også dømt for grovt underslag (straffeloven § 256, jf. § 255). Denne del av dommen ble opphevd av Høyesterett, da Høyesterett kom til at det må være en forutsetning for domfellelse for underslag at midlene tilhører fornærmede eller at denne har et rettmessig krav på midlene.

 

A var også dømt for brudd på ligningsloven og regnskapsloven. I Høyesteretts dom blir det fremholdt at den omstendighet at en fordel er ervervet ved en straffbar handling, ikke er til hinder for at den må bokføres som skattepliktig inntekt. Manglende overholdelse av oppgaveplikten overfor ligningsmyndighetene og plikten til regnskapsføring får imidlertid mindre selvstendig betydning i tilfeller hvor det er inntekter fra kriminell virksomhet som er holdt utenfor regnskapet og unndratt beskatning. Det straffverdige består i disse tilfellene først og fremst i den handling som har skapt de illegale inntektene.

 

A var i lagmannsretten dømt til fengsel i seks år og for alltid fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet. Høyesterett opprettholdt dommen for rettighetstap, men reduserte fengselsstraffen til fire år. 

Av det vederlag A hadde mottatt, var kr 627 500 tilflytt hvert av As to barn. Inndragningen overfor dem var gjennomført med hjemmel i straffeloven § 37a. Høyesterett fremholdt at spørsmålet om inndragning skal foretas med hjemmel i denne bestemmelse, og i tilfelle med hvilket beløp, må avgjøres på grunnlag av en bred rimelighetsvurdering. Ut fra en konkret vurdering ble inndragningen overfor hver av gavemottakerne fastsatt til kr 200 000.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen