Spørsmål om straff for tre polititjenestemenn for maktbruk ved pågripelse

Høyesteretts kjennelse, 23.8.2007, HR-2007-01474-A, (sak nr. 2007/518), straffesak, anke
Politiloven § 6
Den offentlige påtalemyndighet (sjef for Spesialenheten for politisaker Jan Egil Presthus) og A (bistandsadvokat Erling O. Lyngtveit) mot B (advokat Knut Smedsrud), C og D (advokat Lars E. Skotvedt)

Rt-2007-1172

Dommere: Tønder, Gussgard, Oftedal Broch, Indreberg, Gjølstad

Saken gjaldt spørsmål om straff for tre polititjenestemenn for maktbruk ved pågripelse og om borgerlige rettskrav reist i den forbindelse.

 

Den aktuelle maktbruken ble utøvd i forbindelse med pågripelsen av en bilfører som hadde forsøkt å unndra seg politiets kontroll. Da det etter en noe dramatisk biljakt lyktes tjenestemennene å stanse bilen, gikk to av dem umiddelbart bort til bilen og knuste sideruten på førersiden. Den tredje gikk opp på panseret og slo to rosetter i bilens frontrute. Føreren ytet sterk motstand mot å bli pågrepet, og en av tjenestemennene tilførte ham flere slag mot kroppen, dels med knyttet neve og dels med en Maglite lommelykt, som er 30 cm lang og veier ca. ett kg. Da motstanden fortsatte, slo han føreren i hodet med lommelykten, noe som medførte blødning fra åpent sår. Etter dette opphørte motstanden.

 

For Høyesterett var spørsmålet for samtlige tre om de tre kunne dømmes for skadeverk og for grov uforstand og/eller utilbørlig opptreden i tjenesten, og for den tjenestemann som slo, om han dessuten kunne dømmes for legemsbeskadigelse.

 

I tingretten ble samtlige dømt, mens de i lagmannsretten ble frifunnet.

 

Lagmannsretten hadde vurdert saken ut fra straffeloven § 48 tredje ledd. Etter denne må spørsmålet om straffrihet for maktbruk i forbindelse med pågripelse avgjøres etter reglene om straffrihet ved nødverge, som innebærer at handlingen vil være straffri når den har vært nødvendig og ikke ”ubetinget utilbørligt”. Påtalemyndigheten anførte at etter vedtakelsen av politiloven i 1995, måtte saken vurderes ut fra de prinsipper for utøvelse av polititjenesten som følger av politiloven § 6. Høyesterett konkluderte med at politiloven ikke erstattet regelen i straffeloven § 48 tredje ledd. Selv om § 48 tredje ledd åpnet for en noe videre ramme for lovlig maktutøvelse enn det som følger av politiloven § 6, må prinsippene i politiloven og annet regelverk for hvordan politiet skal opptre, komme sentralt inn i vurderingen.

 

Høyesterett fant ingen feil ved lagmannsrettens lovanvendelse når denne hadde frifunnet samtlige tjenestemenn for skadeverk. I den spesielle sitasjon som forlå – etter en dramatisk biljakt og der føreren fortsatt hadde kontroll over bilen –, var politiets handlemåte innenfor det handlingsrom som straffeloven § 48 tredje ledd gir. Derimot kom Høyesterett til motsatt resultat for så vidt gjaldt lagmannsrettens frifinnelse for legemsbeskadigelse. Forholdene kunne ikke forsvare en så drastisk maktbruk. På dette punkt ble lagmannsrettens dom opphevet både hva angår straffespørsmålet og spørsmålet om erstatning/oppreisning.

 

Les avgjørelsen i sin helhet

 

Til toppen